Handhilsing på ulike måter

At det har kommet reaksjoner på at Zeliha Acar fra Islamsk Råd ikke handhilste på kronprinsen i moskéen på Skui, er ikke så rart, men jeg kan ikke se at det må oppfattes som en fornærmelse. Hun og de andre kvinnene viste respekt på sin måte ved å holde handa på hjertet og ellers være vennlige og hyggelige. Kronprinsen har da også sagt at han opplevde møtet med moskéen som godt.

Den harde kritikken Acar har fått av Vebjørn Selbekk og andre, synes jeg ikke er rettferdig. Al-Noor-moskéen kunne nok ha behov for å forklare enkelte ting for kronprinsen etterpå, men noen direkte beklagelse synes jeg ikke det var grunn til. Den som burde få enn unnskyldning, må vel være moskéen selv, fra gjesten Zeliha Acar, som har greid å kludre det skikkelig til for dem.

Jeg deler altså Alf Gjøsunds hovedsynspunkt overfor Selbekk i kommentaren «Majestetsfornærmelsen» i VL 28.8., men synes nok hendelsen i moskéen kaller på litt mer refleksjon. «Hva skjedde?» skriver Gjøsund. «Hun hilste på kronprinsen på en litt annen måte. Hun la hånden på hjertet. Det var det hele.» Ja, var det det?

I et helsides oppslag i VL 27.8. forklarer hun bl.a. hva som skjedde den dagen. «Jeg hadde hånda på hjertet lenge før han kom, slik at han forhåpentligvis kunne ta hintet for å unngå en klein situasjon.» Helt høflig var det vel ikke å gjøre dette lenge før kronprinsen kom, antakelig mens han hilste på noen andre, men intensjonen var i alle fall god, det var å ikke sette kronprinsen i forlegenhet.

Men med all mulig tydelighet går det fram at hensikten med dette signalet ikke bare var å varsle hva hun selv kom til å gjøre, men å si hva hun forventet at han skulle gjøre, nemlig la være å handhilse. Og «det var ikke noe problem», forteller hun. «Det at han strakk fram hånden varte kun i to sekunder.»

Da kronprinen kom til den neste kvinnen, holdt han handa på hjertet, som vi ser av bildene. En spontan, naturlig og sympatisk reaksjon. Etter nærmere refleksjon tenker jeg situasjonen på det første bildet bør være den mest normale: Den som ikke vil handhilse på noen av det andre kjønn, hilser med handa på hjertet og viser sin respekt på den måten. Den som følger skikken med å handhilse, rekker fram handa og viser respekt på den måten. Hendene berører ikke hverandre, men hilser likevel. Eller er meningen at de muslimene som ikke vil handhilse, skal hilse på muslimsk måte, og at ikke-muslimer som hilser på dem, også skal hilse på muslimsk måte?