Verdidebatt

Åpen folkekirke – det tydeligste alternativet

- Det er fullt av gode folk på listene til Åpen folkekirke, skriver Knut Grønvik i Verdidebatt 22.08. Men etterlyser: «velgerne bør rett og slett få vite hva disse kommer til å være bundet av».

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Svaret er enkelt. Det Åpen folkekirkes kandidater felles går til valg på, står i valgprogrammet. Dette er de bundet av, verken mer eller mindre. I tillegg finnes det mange andre saker delegatene må ta stilling til i sin valgperiode. Her har de ikke noe bundet mandat.

Grønvik etterlyser et tydelig standpunkt fra Åpen folkekirke i saken om kirkeordning. Meningene her er like ulike som på de andre listene. Å skulle konkludere i denne saken, på bakgrunn av de utredninger og den oversikt vi hadde i vinter, ville vært ganske oppsiktsvekkende og lite klokt. Forslag til ny trossamfunnslov var også ukjent da. Valgprogrammet gir riktignok noen overordnede føringer, som vektlegger en kirkeordning som har som mål å bevare kirkens preg av bred, åpen folkekirke, effektiv ressursbruk som sikrer lokalkirken, felles arbeidsgiver og en kirkeordning som ivaretar alle kirkelige ansatte. Om mange kan være enig i dette, er det bare bra. Åpen folkekirke ønsker å arbeide for samlende løsninger.

Velgerne vet hva Åpen folkekirkes delegater er bundet av. I andre og viktige saker, slik som endelig kirkeordning, kan delegatene ha ulike standpunkter. Disse er de fri til å fronte og arbeide for både før og etter valget – i likhet med alle de andre kandidatene som stiller til valg. Det er også mulig å kumulere på Åpen folkekirkes liste. Dette er demokrati i praksis.

Valgprogrammet formulerer mål som går rett inn i kirkens kjernevirksomhet. At dette gjenkjennes som gode saker hele kirken allerede står sammen om, er positivt. Jeg tror mange er enig med Åpen folkekirke. Men i de kirkelige beslutningsorganer har demokratiske valgordninger møtt på betydelig motstand. Bruk av kirkerommet og åpenhet overfor kunst og kultur er møtt med skepsis og tilbakeholdenhet. Viktigheten av dialogarbeid er omdiskutert. Fortsatt diskrimineres søkere til kirkelig stillinger på grunn av samlivsform og seksuell orientering. Og hvis mange mener at kirkene bør være åpne, hvorfor er det da så mange stengte dører? Også dette er Åpen folkekirke opptatt av.

Åpen folkekirke ønsker å videreføre og ivareta det brede lag av befolkningen som har sin tilhørighet i Den norske kirke. Det er behov for det, etter at de store kirkepolitiske sakene er overført fra Storting til kirkemøte. Åpen folkekirke er en ung organisasjon som fortsatt er i støpesjeen, men vi ønsker å bidra positivt til ansvar og engasjement for kirka vår. Og vi ønsker å invitere åpent og bredt til å delta i kirkens demokrati. Det siste kirkevalget viser at vi er på rett vei. Det brede engasjementet og diskusjonene også ved dette valget er et sunnhetstegn.

Det er fint hvis mange er enig i Åpen folkekirkes kjerneord, som Grønvik riktignok kritiserer – vi ønsker å favne, ikke splitte. Det bør heller ikke provosere at Åpen folkekirkes program og profilering knyttes til det sentrale i evangeliet, eller kirkens DNA som Grønvik kaller det. Det skulle da bare mangle.

Ole Kristian Bonden, styremedlem i Åpen folkekirke og leder av programkomiteen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt