Verdidebatt

Krafttak for sårbare barn

Klarer vi å redusere antallet samlivsbrudd, vil det over tid også kunne ha en positiv effekt på antallet barn i lavinntektsfamilier.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Denne uken kom hverdagen for de fleste familier tilbake. Det er skolestart og gjensynsglede med venner etter en lang sommer. Det er også tid for oppstart av høstens fritidsaktiviteter. Denne tiden er en ekstra påminnelse på hvordan vi kan inkludere og hjelpe de sårbare barna.

Når familiens økonomi gjør at noen barn blir stående igjen mens de andre drar på fritidsaktiviteter, er det verken barnas eller familiens problem alene. Det er vårt felles problem. Å ikke få delta gjør vondt, du blir stående utenfor fellesskap der andre mestrer og får venner.

Alle barn skal ha en trygg og god oppvekst – uavhengig av om foreldrene har dårlig råd eller om barna av andre grunner er særlig utsatt. Ansvaret for dette hviler på oss som samfunn og oss som medmennesker.

Lav inntekt

Vi har nylig fått oppdaterte tall om antallet barn i Norge som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt. Det er en tydelig påminnelse: kampen mot årsakene til barnefattigdom må fortsette med full kraft. Ingenting er viktigere for meg enn å sikre alle barn i Norge gode og trygge oppvekstsvilkår.

For å hjelpe de utsatte barna er vi avhengige av kunnskap. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har utviklet nettstedet barnefattigdom.no. Her kan kommuner og organisasjoner finne tall og fakta for egen kommune. Det er et nyttig verktøy som giret bedre grunnlag for å sette i gang målrettete tiltak for de barnefamiliene som sliter mest.

For å bekjempe fattigdom må vi ta tak i roten til at mange barn og familier har lav inntekt, nemlig at foreldrene ikke er i jobb. Vi er i gang med en inkluderingsdugnad for å få flere i jobb. Regjeringen mener at arbeidslivet også skal ha plass til dem med ekstra utfordringer på grunn av nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en.

Antallet samlivsbrudd

Blant barn i lavinntektsgruppen som ikke har innvandrerbakgrunn, bor nesten halvparten sammen med en enslig mor eller far. Klarer vi å redusere antallet samlivsbrudd, vil det over tid også kunne ha en positiv effekt på antallet barn i lavinntektsfamilier. Derfor satser regjeringen på foreldrestøtte og familievern, og styrker tilbudet til par og familier som sliter. Ved å styrke foreldrene styrker vi barna.

Å delta på fritidsaktiviteter er viktig for at barn opplever mestring, får venner og blir inkludert i samfunnet. Vi skal innføre et fritidskort som vil bidra til å gi alle barn og unge fra 6–18 år mulighet til å delta på en fritidsaktivitet. Fritidskortet er ikke regjeringens eneste svar – det kommer sammen med flere andre tiltak som gjøres for inkludering av barn i lavinntektsfamilier.

Vi vil bekjempe både årsakene til barnefattigdom og de negative konsekvensene for barna. Derfor skal vi nå utforme en samarbeidsstrategi som skal fremme deltakelse og styrke mulighetene for barn i lavinntektsfamilier. Frivillige organisasjoner, næringslivet og andre med gode initiativ inviteres med i arbeidet.

Til riktig tid

De utsatte barna er helt avhengig av at vi har et hjelpeapparat som kan trå til hvis familien sliter. De trenger et barnevern med god akuttberedskap, bemanning og kompetanse – med de verktøyene som trengs for å hjelpe barn og familier i en vanskelig situasjon. Barnevernet skal hjelpe barn og foreldre i hele landet på en god måte, uavhengig av familiens bakgrunn og hvilke utfordringer familiene og barna strever med. Barnevernet skal jobbe for barnas beste.

Vi vet at mange ansatte i barnevernet opplever at kapasiteten er presset og at tiden ikke alltid strekker til for å gi så god hjelp som de ønsker. Engasjerte ansatte i barnevernet står hver dag i krevende situasjoner, og vi politikere, både lokalt og nasjonalt, må gjøre det vi kan for å støtte dem.

I disse dager går vi gjennom høringsuttalelsene til den nye barnevernsloven. Med loven vil vi sikre sårbare barn og familier bedre, øke kvaliteten i barnevernstjenesten, og styrke rettighetene til de barna som trenger det aller mest.

For å ha et godt barnevern i hele landet må kommunene ta større ansvar for barnevernstjenesten. Et av forslagene våre er at kommunestyrene jevnlig skal vurdere om kvaliteten og bemanningen i barnevernet er god nok. Med loven pålegger vi også kommunene å koordinere det forebyggende arbeidet bedre. De må se tilbudet til barn og unge i sammenheng, og kommunestyret skal selv vedta en plan for hvordan tjenestene skal samarbeide.

Frigjøre tid

Vi har også satt i gang en historisk satsing på kompetanse i barnevernet. Kommunene får tilskudd til å frigjøre tid til kompetanseheving og utviklingsarbeid. De kommunene som har høy risiko for svikt i barnevernet blir prioritert, for eksempel gjennom tilbud om veiledning og tjenestestøtte. Dessuten vurderer vi tydeligere krav til kompetanse i barnevernet. Et sårt tiltrengt digitalt løft for det kommunale barnevernet skal gi ansatte mer tid til å følge opp det enkelte barn og familie.

Når vi nå går inn i valgkamp i alle landets kommuner og fylker, vil jeg oppfordre til å rette oppmerksomheten særlig mot de sårbare barna. Hva gjøres i din kommune for å sikre inkludering av barn fra familier med dårlig råd? Hvordan vil partiene følge opp barnevernet fra kommunestyret? Hvordan vil dine lokalpolitikere legge til rette for samarbeid mellom kommunen og frivilligheten for å sikre at alle barn har tilgang til fritidsaktiviteter? Som politikere må vi alle sammen være klare for å bli målt og vurdert etter hva vi skal gjøre for de som trenger det aller mest: de sårbare barna.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt