Gunnar A Nordby

Høyskolelektor
10

Kjernevelgerne - partienes svøpe?

Alle politiske partier er avhengig av å skape engasjement og begeistring for nye saker. Kjernevelgerne har sluttet seg til partiet og bygget partiet ut fra tidligere saker, og det kan være vanskelig å skape et tydelig engasjement for de saker som viktige i tiden. Betyr det at noen partier ikke vil overleve den kraftige polariseringen vi ser i debattene i dag?

Publisert: 21. aug 2019

Kjernevelgerne – partienes svøpe

 

Politiske partier er avhengig av å skape begeistring og engasjement for nye saker. Alle partier har startet en gang ut fra et behov for å få markert noe nytt i politikken. Den gang var det oppslutning og engasjement rundt den viktige saken, og dette partiet – la oss kalle det «vårt parti» - var nettopp bærende for disse nye ideene.

Kjernevelgerne husker dette. De lever bakover. De minner om de store seirene som ble vunnet og den betydning partiet har hatt for dem – og for «saken». Partiet kan ikke svikte nå, kampen er ennå ikke helt vunnet.

Men mange saker er vunnet, dersom man ser litt stort på det. Det er arbeid for alle, det er et skattetrykk som innbyggerne kan leve med, det er høy etisk standard på offentlig forvaltning, det er konkurranseutsetting og effektivitet, kvinnesaken har kommet langt, selv om de fleste vil si at det er et godt stykke igjen. Antall immigranter er også kraftig redusert slik at ønsket om å begrense innvandringen i stor grad er oppfylt. Politikken oppfyller således sitt formål. Nye saker kommer på dagsorden og de blir kjempet igjennom i våre politiske organer.

Hvor er så de nye sakene som skaper begeistring i dag. La meg nevne to sterke strømninger i befolkningen, som avspeiles i politikken. Den første er miljøvern og klima. Dette engasjerer de fleste av oss, men det er et meget sterkt engasjement i den yngre generasjonen. De skal leve mange år med denne kloden og er bekymret for utviklingen. 

Den andre strømningen er frykten. Den gir seg flere utslag. Vi har oppnådd mye i vårt samfunn. Vi har bygget landet og i fellesskap skapt gode arbeidsplasser og gode velferdsordninger. (Vi har nok i de senere år fått ekstra hjelp fra oljen og andre av naturens kilder som vi kanskje ikke skal skyte så mye av at vi har bygget. Man vi har forvaltet ressursene.) VI har fått et land med gode verdier, vi har sikret trygd og pensjon, vi har sykehus og politi og rettsvesen. Hva er det så vi frykter? Fykten ligger nettopp i at noen av disse verdiene er truet og kan gå tapt for oss. 

Maslow har laget et behovshierarki. Vi har i de senere år vært høyt opp i pyramiden og hatt fokus på selvrealisering og egen utviklilng. Vi har ikke bekymret oss så mye om hus og hjem, jobb og arbeid. Disse verdiene har vi sikret. Når mange nå opplever at grunnverdiene våre blir truet vil vi gå nedover i hierarkiet. Vi blir opptatt av å beskytte våre verdier og vår velferd.

Dette gir seg utslag i hvilke saker menigmann er opptatt av. En tydelig trend er konflikten by-land. Mange ut over i landet opplever en sentralisering av makt og av tjenester. Det er gode grunner til dette, men opplevelsen av å miste viktige institusjoner «nær deg» skaper reaksjoner. Frykten for å miste kan skape sterkt engasjement. Frykten for akuttberedskap, og lange reaksjonstider fra politi og ambulanse er gode eksempler. Men også frykten for å miste sin lokale identitet med sammenslåinger og sentralisering som resultat. Økonomene regner på kostnader og gjennomsnittstider. Befolkningen opplever ikke gjennomsnittet, men får konkrete dårlige erfaringer som skaper frykt. 

Det andre vi ser er vern om vår livstil. Bilen er en viktig medhjelper i våre liv. Vi ønsker fleksibilitet og raske løsninger. Mange trenger også bilen som er viktig redskap til å få hverdagen til å henge sammen på en god måte. Bompenger og kraftige restriksjoner på bilbruken blir en trussel mot vår livsførsel. Det er viktig å ivareta miljøet, men mange spør hvorfor vi må begynne akkurat med bilen og la et så viktig hjelpemiddel ta hele «regningen». Hvorfor ikke båt, trailer, fly og andre transportmidler. Er ikke dette et enøyd synspunkt der politikere velger noe som er håndterbart og som de kan skryte av, men som er en trussel for så mange menneskers daglige virke.

De gamle partiene har kjernevelgere. Det er godt voksne mennesker som har kjempet for sine saker i mange år. Disse partiene har ikke et avklart forhold til de nye strømningene. Velgerne har sluttet seg til partiet ut fra tidligere viktige saker, og er ikke enige om hvilken holdning de skal ha til disse nye sakene. Skal partiet ta stilling for desentralisering og bevaring av lokale institusjoner eller støtte en viktig og nødvendig rasjonalisering. Skal partiet være aktiv i kampen for klima og miljø, så betyr det kanskje at det ikke engasjerer seg like sterkt i de sakene som har kommet opp fordi mange føler sin livsstil truet. Kampen for miljø kan også bety nedleggelse av noen hardt tiltrengte arbeidsplasser i distriktene. Det blir kanskje en lunken middelvei, hverken kald eller varm. Det skaper ikke nytt engasjement og tilslutning fra unge, engasjerte velgere. Kjernevelgerne blir kanskje de velgerne som forhindrer at partiene kan skape engasjement og begeistring for nye saker.

Med den kraftige polariseringen vi ser i samfunnet i dag må vi kanskje regne med at store endringer i velgermassen, og muligens vil noen av de tradisjonelle partiene vil redusert til en gruppe av kjernevelgere som bedre husker fortiden, og det er vanskelig å skape engasjement for de viktige spørsmålene om fremtiden. 

 

Gunnar A Nordby

Siviløkonom MBA

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
26 dager siden / 5286 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
27 dager siden / 2403 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
24 dager siden / 1811 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
28 dager siden / 1794 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
26 dager siden / 1759 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 1756 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
21 dager siden / 1696 visninger
Kravet om bagatellisering
av
Espen Ottosen
27 dager siden / 1477 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere