Birgitte Lange

4

Norge må ta lederskap

I budsjettet for 2019 ble andelen bistand til utdanning redusert fra foregående år, i strid med regjeringens løfte.

Publisert: 20. aug 2019

I 2014 erklærte Erna Solberg at Norge skulle aksle en global ledertrøye for utdanning, og regjeringen la frem en stortingsmelding som beskrev hvordan lederskapet skulle arte seg.


Doblet bistanden

I etterkant har statsministeren markert seg globalt som en forkjemper for særlig jenters utdanning, og regjeringen doblet bistanden til utdanning fra rundt 1,7 mrd. kroner i 2013 til 3,4 mrd. i 2017.

Men siden den gang har lite skjedd. Utviklingsministeren ser ikke ut til å prioritere utdanning nevneverdig, og hans redegjørelse til Stortinget før sommeren viste få tegn til lederambisjoner på dette feltet. Statsministeren har vi sett lite til på internasjonale arenaer for global utdanning. I budsjettet for 2019 ble andelen bistand til utdanning redusert fra foregående år, i strid med regjeringens løfte om å satse tydelig på utdanning og helse. Revidert budsjett 2019 reverserte utdanningsbistanden ytterligere.


Store forskjeller

Arbeiderpartiets Eva Kristin Hansen har stilt spørsmål ved om norsk lederskap for utdanning er nødvendig, og om vi ikke bør overlate denne rollen til Storbritannia. Hun hevder at Norge heller bør lede an på temaområder der vi har særlig kunnskap og erfaring. Men å si at utdanning ikke er et slikt område, det er feil. Det er store forskjeller på Norges og Storbritannias utdanningssystemer, og forskjellene speiler seg i landenes innsats for utdanning i fattigere land.

For eksempel mener Storbritannia og en del andre toneangivende giverland at kommersielle barneskoler er en del av løsningen for å nå bærekraftsmålet om utdanning. Norsk utviklingspolitikk går imot dette, og utviklingsministeren skal ha honnør for ha tatt et tydelig standpunkt mot kommersialisering av grunnutdanning. Skolepenger, resultatmåling og hensyn til de svakeste elevene er andre områder der Norge og Storbritannia har svært ulike erfaringer.


Bekjempe skatteunndragelser

Norge har også en viktig merverdi når det kommer til finansiering av utdanning. I lavinntektsland står husholdninger for så mye som en tredjedel av den totale finansieringen av utdanning, de offentlige budsjettene strekker ikke til. Flere giverland, som Storbritannia, mener at privat finansiering og internasjonale lån er løsningen på finansieringsproblemet. Men vi vet at skatteinntekter gir den største og mest bærekraftige finansiering av utdanning. Å bekjempe skatteunndragelser og støtte skattemyndigheter i utviklingsland slik at de kan kreve inn mer skatt mer effektivt, er kanskje det aller viktigste vi kan gjøre for å øke finansiering av utdanning. Det er bra at Norge tar til orde for dette, blant annet under FNs høynivåmøte om bærekraftsmålene i sommer.

Eksemplene viser at utdanning er politisk. Derfor er det viktig at statsministeren ikke hviler på laurbærene, men at hun og utviklingsministeren finner frem ledertrøya igjen og viser at Norge er en kraft å regne med, også fremover. Norge har en viktig merverdi i å kjempe for at ingen foreldre skal måtte velge hvilket barn de skal sende på skolen fordi de ikke har råd til å sende alle.


Reell budsjettøkning

En troverdig satsing på utdanning krever også en reell budsjettøkning. Målet bør være at utdanningsbistanden når 15 prosent av bistandsbudsjettet i 2021, i tråd med anbefalingen fra den norsk-finansierte Utdanningskommisjonen. Globalt faller utdanningsbistanden igjen etter at den nådde en topp i 2016. En reell økning og en norsk opptrapping til 15 prosent av bistanden til utdanning kan også mobilisere andre givere.

Gratis, offentlig styrt skole betalt over skatteseddelen er en selvfølge i Norge og en bærebjelke i samfunnet vårt. Vi håper å se øverste politiske ledelse gi enda mer av sin tid og ressurser for gratis utdanning i resten av verden.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere