Verdidebatt

Snevert om synd

Det er så altfor lett å plukke ut og beskrive som synd noe en selv ikke sliter med. Alv Magnus står sånn sett i en lang tradisjon.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Skrevet sammen med Jan Ingar Båtvik

Til forskjell fra de fleste som har ment noe her i Vårt Land om Alv Magnus sin tale i Tomb kirke i Råde i februar, var vi til stede.

Vi er ofte i Tomb kirke. Vi har også gjennom årene hatt såpass kontakt med Ungdom i oppdrag og alt det positive denne organisasjonen står for, at vi så fram til å høre hva Alv Magnus ville gi oss denne dagen.

Føle seg fremmede

Kirken var full av folk. Dette var en fellesgudstjeneste og et samarbeidsprosjekt for de ulike menighetene i Råde. Her var kor og konfirmanter. Her var kjentfolk som vanligvis vanker i andre menigheter. Her var også folk som sjelden er i en kirke. De hadde kjørt sine konfirmanter og kormedlemmer dit, men for øvrig kunne de nok føle seg fremmede i slike sammenhenger. Vi har bodd i bygda i årtier og kjenner mange av dem som satt i benkene.

Det var nok derfor vi, i løpet av prekenen til Alv Magnus, stadig følte oss mer beklemte – ikke på egne vegne, dette tålte vi som har hørt så mange slags prekener i årenes løp, men på vegne av mange av dem som satt rundt oss. Talen pågikk i nær tre kvarter, altså betydelig lenger enn hva som er vanlig. Det var en utfordrende tekst der ugresset i Guds åker sto i fokus. Det er som kjent mye som kan karakteriseres som ugress i Guds åker. Slik vi opplevde det, ble det lagt uforholdsmessig stor vekt på sex, homofili og abort.

Våkenetter og kvaler

I kirken satt det, så langt vi vet, flere som enten selv kjenner på homofile følelser eller som har opplevd å få homofile barn. Her satt det sannsynligvis kvinner som, etter våkenetter og kvaler, hadde sett seg nødt til å få gjennomført en abort – gjerne som en egen, vond hemmelighet.

Vi kjenner ikke stort til Alv Magnus sine livserfaringer, men vi vet noe om menneskene som forkynnelsen var beregnet på. Det er så altfor lett å plukke ut og beskrive som synd noe en selv ikke sliter med, mens en skyver andre hendelser og holdninger inn i skyggen. Dette er svært vanlig, og Alv Magnus står sånn sett i en lang tradisjon.

Materiell vekst

Dersom en skal sette fingeren på flere konkrete emner som bør komme inn under begrepet synd, hvorfor ikke også fokusere på andre sider ved våre gjennomsnittlige, norske liv? Hva med overforbruk og den evige kampen om materiell vekst på en klode som ikke blir større? Hva med vår manglende forvaltning av naturområder og et artsmangfold som stadig reduseres? Hva med kortsiktige valg ved omdisponeringer av matjord og områder med rent vann? Hva med vår manglende gjestfrihet for fremmede og flyktninger?

Lista kan gjøres svært mye lenger, og den rammer oss alle. Vi opplevde det slik at Alv Magnus glemte disse aspekter i sin forkynnelse denne 
dagen.

Sjelesørgerisk fokus

Livet kan være kronglete og fullt av motbakker. Det kan være mye å angre på. Vi savnet et mer sjelesørgerisk fokus innfor denne brokete forsamlingen. Alv Magnus la også i stor grad vekt på de to utganger. Det finnes nok dekning for en slik forkynnelse, men tilnærmingsmetoden denne dagen opplevde vi som uheldig. Her satt mennesker med liv de så inderlig gjerne skulle sett annerledes, mennesker med behov for nye perspektiver, med behov for tilgivelse og en ny start, med behov for hjelp til å klare å gå videre i livet.

Noen av dem som var i Tomb kirke denne søndagen kommer neppe tilbake. Mange av dem får ikke engang med seg at prekenen fikk et etterspill i ulike medier, enda kirkens oppgave er å bære videre ekkoet fra en som sa: Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt