Verdidebatt

Interessegruppenes innflytelse på kirkevalget

Er noen interessegrupper mer legitime enn andre? Er det mer demokratisk å stille egne valgliste enn å aksjonere for å kumulere kandidater på en eksisterende liste? At slike aksjoner innenfor rammene av et politisk parti oppfattes som illojalt og udemokratisk forstår jeg, men det kan ikke begrense retten de partiløse har til å forme interessegrupper som støtter kandidater på åpne valglister.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Når det er valg er det velgerne som bør bestemme. Velgerne bør velge de kandidatene de synes er best. Kandidater, partier og interessegrupper kjemper om oppmerksomhet og ber velgerne stemme på sine kandidater. Å fremstille enkelte interessegrupper, eller partier, som mindre legitime enn andre er etter min mening et steg i feil retning. Alle i kirken bør ha mulighet til å anbefale kandidater, selv om de ikke ønsker eller har politisk kompetanse til å forme et parti som stiller egne lister.

Flere har vært bekymret for at interessegrupper skal "kuppe" valget. At velgerne kan endre utfallet av valget burde være selvsagt, og det motsatte er det vi bør bekymre oss for. I et listevalg med åpne lister kan velgere finne sammen og "kuppe" valgkomiteens innstilling. Selv om valgkomiteene, som har satt opp de forskjellige listene, har mer kunnskap om kandidatene enn den gjennomsnittlige velger har, så bør det være velgerne som bestemmer, ikke valgkomiteene.

Dersom unge kvinner organiserer seg for å stemme frem flere unge kvinner, eller dersom konservative pensjonister ønsker å aksjonere for å få valgt kandidater de er enige med, så er det slik demokrati bør fungere. Dersom Frimodig kirke, Fagforbundet eller Arbeiderpartiet har meninger om hva folk bør stemme til kirkevalget, og sier det til sine sympatisører, så er det et bidrag til kirkedemokratiet mer enn en trussel fra et "lukket nettverk".

Retorikken rundt kirkevalget i 2019 har skapt forvirring omkring interessegruppers rett til å anbefale kandidater. Det er bare nominasjonslista som ikke har forhåndskumulerte kandidater, så effekten av å kumulere noen på nominasjonslista slår inn mye fortere enn om man kumulerer på de andre listene. Noen få hundre stemmer kan endre rekkefølgen på kandidatene, mens på Bønnelista og Åpen Folkekirkes lister må mer enn 25% kumulere samme kandidat for at denne skal velges foran de forhåndskumulerte. Fra tredje kandidat og nedover er partilistene reelt åpne slik som nominasjonslista og kan "kuppes" på samme måte.

Kirkedemokratiet er heller ikke helt symmetrisk. Dersom 20% av alle som stemmer kumulerer tre kvinner på sin liste, så vil Åpen Folkekirke og Bønnelista, som har menn på toppen i Agder og Telemark likevel få inn sine forhåndskumulerte toppkandidater. På nominasjonslista vil samme taktikk sende kvinnene opp på topp.

Hvis en interessegruppe vil støtte mitt kandidatur, så er det deres demokratiske rett, selv om jeg ikke har noe med interessegruppen å gjøre. Når Kai Steffen Østensen, førstekandidat på Åpen folkekirkes liste i Agder og Telemark, tillegger meg å være en representant for Frimodig kirke er det derfor overraskende. I Oslo har Arbeiderpartiet og Venstre anbefalt sine velgere å stemme Åpen folkekirke. Det betyr ikke at kandidatene i Oslo får en automatisk knytning mot disse politiske partiene. Dersom en kandidat har en direkte tilknytning til en av interessegruppene som anbefaler kandidater kan jeg heller ikke se at det er et demokratisk problem. Jeg liker at interessegrupper innen kirken engasjerer seg i valget, og hvis gruppene er enige med meg liker jeg det ekstra godt.

Hvis valget skal bli mer demokratisk burde mange interessegrupper kaste seg inn i valget slik at velgerne får mer nyanserte alternativer enn det som kommer frem av partiprogrammene og listepresentasjonene. Hvis noen mener at interessegrupper ikke bør ha lov til å komme med anbefalinger, men ønsker seg valg med lukkede lister slik at partiene unngår innblanding fra velgerne, så kan man gå til valg på det - men det gir verken mer demokrati eller en mer åpen kirke. Jeg tror at alle som stiller til kirkevalg ønsker et velfungerende demokrati, men jeg tror det beste for kirken er å ikke dele den i partier, og at alle som har meninger om valget fritt bør få si sin mening.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt