Harald Hegstad

29

To ulike visjoner

Årets kirkevalg er ikke bare et valg mellom ulike lister, men også mellom to prinsipper for kirkelig demokrati.

Publisert: 19. aug 2019

Hva handler kirke­valget 2019 egentlig om? Er det noe som står på spill? Det er i alle fall én sak der valgresultatet blir ­viktig, nemlig hvordan Kirkemøtet skal settes sammen. Går vi mot et fullt utbygd kirkelig partisystem, ­eller vil kandidater uten parti­tilknytning fortsatt kunne stille til valg?

Valgkampstrategi

Noen har forsøkt å skape inntrykk av at valget er en omkamp om ved­taket som åpnet for vigsel av like­kjønnede par. At Åpen folkekirke kan ha behov for å gjen-bruke den store vinnersaken 
fra forrige valg, er forståelig som valgkampstrategi. Vedtaket om å likestille to syn og to ­praksiser var ­imidlertid resultat av et bredt kompromiss, og ble vedtatt med tre fjerdedels flertall i Kirke-
møtet. Dette vedtaket har en bærekraft som ikke avhenger av hvem som vinner kirkevalget.

De regler som gjelder for valg av bispedømmeråd og kirkemøte er i hovedsak de samme som for valg av menighetsråd. Det skal alltid finnes en bredt ­sammensatt liste, satt sammen av en ­nominasjonskomite. I tillegg er det mulig å stille andre lister. Ved menighetsrådsvalg er andre lister ganske sjeldne, gjerne knyttet til lokale konfliktsaker. Ved forrige kirkevalg fikk vi også en alternativ liste i ni av elleve bispedømmer knyttet til det som da var den store konfliktsaken på nasjonalt nivå, vigselssaken.

To ulike visjoner

Da valg­reglene var oppe til revisjon på Kirkemøtet i 2018, foreslo et ­Kirkeråd dominert av Åpen folke­kirke å droppe Nominasjons­komiteens liste i bispedømmer der det stilte minst en annen ­liste. Forslaget ble imidlertid nedstemt med knapt flertall. Mot hverandre stod to ulike visjoner for hvordan det kirkelige demokrati skal ­videreutvikles. På den ene siden var det de som mente at kirken er best tjent med klare alter­nativer, organisert i kirke­politiske ­grupperinger.

På den andre siden var det de som ikke så organiserte parti­dannelser i kirken som ­tjenlig, men som fortsatt ønsket en ­ordning der enkeltpersoner ble valg på basis av tillit og kompetanse. Forskjellen mellom disse to visjonene for kirke­demokratiet kommer ved årets kirkevalg til uttrykk i lister satt sammen på to ulike grunnlag: Partilistene for Åpen folkekirke og Bønnelista og de bredt sammensatte ­Nominasjonskomitelistene. Valget er dermed ikke bare et valg mellom ulike lister, men også mellom to prinsipper for kirkelig demokrati.

På kryss og tvers

I det ­store og hele har styringen av Den ­norske kirke vært preget av konsensus. I saker der det er uenighet, går ­skillelinjene ofte på kryss og tvers. Å redusere uenighetene i kirken til en konflikt mellom «liberal» og «konservativ» er en lite treffende forenkling. I viktige spørsmål om kirkeordning går for eksempel meningene på kryss og tvers av slike merkelapper.

Et viktig anliggende i Den ­norske kirke nå er å holde sammen det nasjonale og lokale nivå i kirken. Et kirkelig parti­system som bare opererer på ­nasjonalt nivå, bidrar ikke til det. I Sverige stiller partiene lister både på lokalt og nasjonalt nivå, men noe liknende har vi så langt ikke sett i Norge. Et partisystem som bare finnes på toppen, kan skape et uheldig inntrykk av at det er der de viktige tingene skjer, ikke i den lokale kirke.

Ansattes rolle

Et ­viktig ­spørsmål er hvilken rolle ­ansatte i kirken skal ha i kirked­emokratiet. I Kirkemøtet sitter hele 34 av 116 delegater i kraft av å være ­ansatte (biskoper, prester og ­andre ­kirkelig ansatte). Et flertall i det allmenne kirkevalget vil lett kunne overstyres av gruppen av kirkeansatte «på vippen».­ ­Utviklingen av kirkepartier har ytterligere styrket ansattes rolle. I Åpen folkekirke spiller prester og andre ansatte en viktig rolle som medlemmer av styrer og nominasjonskomiteer.

Vi har også sett at representanter for en bestemt tjenestegruppe opptrer som om de ­representerer Åpen folkekirke. På sikt kan en slik økning i ansattes ­innflytelse føre til krav om at ingen lenger skal sitte i Kirkemøtet i kraft av at de er ansatte. I Sverige må ­kirkeansatte stille til valg på ­lister sammen med alle andre, og ­heller ikke biskopene har stemmerett i Kirkemøtet. Jeg ønsker for min del ikke en slik utvikling, men den kan bli en konsekvens av et partisystem.

Avgjør retningen

Vi er ­mange som ikke ønsker at kirken skal ­rekruttere sine tillitsvalgte g­jennom et partisystem. Noen 
av oss har stilt oss til disposisjon for Nominasjonskomiteens ­liste ved årets kirkevalg. Gjennom ­hvilken liste man bruker ved valget, er velgerne med å 
avgjøre ­retningen for kirke­demokratiet.

Harald Hegstad

Førstekandidat på Nominasjons­komiteens liste i Oslo

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere