Jørgen Aass

4

Et forfeilet oppgjør

Har man en dårlig sak er det lurt å heve stemmen, har Bjørnson lært oss. Jeg tolker ­biskop Sommerfeldts angrep på Alv Magnus langs en slik linje.

Publisert: 19. aug 2019

Selv vi som ikke har søndagsskole, skjønner hvor håpløst det er å være predikant og plassere seg selv i en ren og fin hveteåker, og se ugresset alle andre steder. Men det er ikke det Magnus sier eller gjør. Vi har, som biskopen, lest hele talen. Den sier noe ganske annet og handler om Guds vrede over synden og hans uendelige nåde over alle syndere som omvender seg.

Såmannssøndagen

Teksten Magnus skulle preke over på denne såmannssøndagen i Tomb kirke var utfordrende. Hva kan sies om ugresset i Guds åker, i dagens Norge? Ganske mye hvis man er modig og bibeltro – og det er ­Magnus. Han sier:

«Hva med de røster i dag som sier at vi må slutte å kalle samboforhold for synd? Som oppmuntrer unge til å eksperimentere med sex … Hva skal vi mene om dem som legger til rette for å bekrefte og velsigne en livsstil på tvers av Guds uttalte vilje? Er det noe ­mindre enn skandaløst at man fra kirkens ­ledelse er villige til å omdefinere ekteskapet? Løsrive det fra dets biologiske ramme? Guds første institusjon! Er det ikke en hån mot Gud? Og er det ikke en ugjerning mot mennesker? Man lokker mennesker på avveie så de står i fare for å miste hjemstavnsretten til Guds rike. Det er ikke kjærlighet, men sentimentalitet. Sann kjærlighet er å ville den annens høyeste gode!»

Sommerfeldt advarer på det ­sterkeste mot Alv Magnus og sier at predikanten «påtar seg rollen som Gud og dømmer de som har konkrete oppfatninger i enkeltspørsmål til helvete.»

Skandalon

«Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal ­sanke ut av hans rike alt som ­volder anstøt og de som lever i lovløshet.» (Matt 13, 41). ­(Anstøt – gr: s­kandalon, det vil si skandale). Hva og hvem er ­dette, spør Magnus. Her er vi ved ­sakens kjerne. Nei, predikanten ­påtar seg ikke ­rollen som Gud, men ­advarer alle som ­volder anstøt, bedriver ­skandale, ­ifølge Guds Ord. Magnus sin tale er ­balansert og innholdsrik, og noen hver av oss kan kjenne seg truffet. Men at hans ­for­kynnelse i særlig grad treffer alle ­hyrder og ledere som velsigner en livsstil som går på tvers av Guds ­uttalte ­vilje, det er det liten tvil om. Da nytter det ikke for en biskop å heve ­stemmen eller å ta mannen. Det er ikke bud­bringeren, men budskapet det ­gjelder. På samme måte som med Hans ­Nielsen Hauge. Den gang tok øvrigheten ­mannen fordi han refset synden og alt grumset som fantes i kirken. Plasserte han seg selv i en ren og fin hveteåker av den grunn? Vi vet at svaret er nei. Jeg kjenner Alv Magnus godt nok til å vite at det samme gjelder ham.

Kneblet

Den norske kirke har et kjempeproblem, større enn på ­Hauges tid. Skriften alene gjelder ikke ­lenger. Deler av den og bekjennelses­skriftene, er satt til side. Den kristne tro skal «ikke bare være bundet av skrift­steder i GT og NT, men også ta hensyn til den allmennmenneskelige livserfaring», lyder det nå. (Biskop Helga ­Byfuglien). Den konservative del av preste­skapet er i det store og hele kneblet. Men noen ­legfolk går fortsatt løs. Som på ­Hauges tid vil de møte motstand. Som på ­Hauges tid er de en Guds gave til folket.

Nei, biskop Sommerfeldt. Et opp-
gjør med Alv Magnus er ikke nød­-
vendig, det er forfeilet! Et oppgjør på toppen av Den norske kirke – ved skandalens episenter – er ­nødvendig. Der kan du bruke utestemme og ­spørre: Hvordan kunne vi ende opp i en ­situasjon der vi kaller det onde godt og det gode ondt?

Jørgen Aass

Medlem av Den norske kirke

5 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere