Hanna Barth Hake

5

Hva gjør vi nå?

En troverdig kirke snakker sant om livet og utfordrer stereotypier. Det er godt og viktig å stå sammen om #tryggibønn-arrangementer og rosetog, men minst like viktig er hva vi gjør alle andre dager i året gjennom møter med mennesker i glede og sorg.

Publisert: 16. aug 2019

Etter 22. juli 2011 løftet vi roser, sa at kjærligheten var størst og at vi skulle møte hat med mer åpenhet. Siden den gangen har retorikken i det offentlige ordskiftet blitt hardere og generaliseringer og hat er mer synlig på nett. Så skjer det igjen: en ung mann lar ord bli til handling, dreper sin stesøster og angriper moskeen i sitt nabolag. Det beskrives at han henter inspirasjon fra nettforum, utrykker stadig mer innvandrings- og kvinnefiendtlige holdninger, fordyper seg i Bibelen og omtaler seg som kristen. Elever på folkehøyskolen han gikk på sa fra til lærer, men hva gjør vi i våre menigheter med slike holdninger? For de finnes! I møte med ansatte og frivillige i menigheter i Oslo bispedømme har vi i Kirkelig dialogsenter blitt fortalt om møter hvor menighetsmedlemmer utrykker støtte til konspirasjonsteorier og stereotypier, særlig mot islam, men også jødedommen, rom m.m. I en verden som stadig er i endring og der man kanskje ender opp med å føle seg fremmedgjort, blir «de andre» lette å skylde på. Hvordan kan vi møte disse holdningene og utsagnene?

 

I HL- rapporten fra 2017: Holdninger til jøder og muslimer i Norge finner man at negative stereotypier om muslimer er utbredt i det norske samfunnet. Undersøkelsen ser på fordommer (kognitive), følelser som sympati/antipati (affektiv) og grad av sosial kontroll.

Samlet sett viser 34,1 prosent av befolkningen utpregede fordommer mot muslimer. Hele 47 prosent av respondentene støtter påstanden: «Muslimer har selv mye av skylden for økende muslimhets» og 39 prosent støtter at: «Muslimer utgjør en trussel mot den norske kulturen». 

 

Vi må anerkjenne at muslimfiendtlighet er et faktum og at høyreekstremisme er på frammarsj. Tiden er inne for å gå i oss selv å spørre hva gjør vi med dette. Vi må stoppe det før unge mennesker blir inspirert til å utøve vold. Vi må utfordre hatefulle og generaliserende ytringer slik at de ikke fester seg som sannheter. Tørre å bevege oss ut av ekkokamrene. I dag kan vi alle finne nettsteder og fora som støtter våre meninger og gir liten eller ingen motstand. Vi hører ofte i dagens debatt at «såpass må man tåle» og «alle blir så fort krenket nå». Her tenker vi at Lars Gules artikkel i Dagbladet 26. april gir en viktig presisering: «Å være krenket og å være såret er ikke det samme. Å skille mellom krenkelse av menneskeverd og sårede følelser er et viktig hjelpemiddel til å identifisere reelle krenkelser». Det er fult mulig å ha en debatt om sosial kontroll og drive religionskritikk uten å generalisere, krenke eller bruke stereotypier. 

 

En troverdig kirke snakker sant om livet og utfordrer stereotypier. Det er godt og viktig å stå sammen om #tryggibønn-arrangementer og rosetog, men minst like viktig er hva vi gjør alle andre dager i året gjennom møter med mennesker i glede og sorg. 

 

Så hva gjør vi? Vi i Kirkelig dialogsenter i Oslo tror på samtalen og på møtet mellom mennesker. Gjennom vårt arbeid med kurs og undervisningsmateriell ønsker vi å være en ressurs for at man lokalt kan skape møteplasser hvor alle tros- og livssyn er tilstede. Med bl.a ressursmateriellet «Sier vi», til bruk i ungdomsarbeid, har vi utarbeidet og samlet bakgrunnsstoff og øvelser som kan brukes i arbeidet mot antisemittisme, muslimfiendtlighet og rasisme mot rom. Gjennom Dialogpilotene har vi, sammen med tre moskeer i Oslo (Islamic Cultural Centre Norway, Tauheed moske og Minhaj-ul-Quran International Norge) og Human-Etisk Forbund Oslo, utdannet unge mennesker som drar ut til skoler, ungdomsklubber, konfirmantsamlinger osv for å ha dialogverksted som lar ungdom selv reflektere over fordommer og konfliktfulle samtaler. 

 

Kirkelig dialogsenter i Oslo vil vi løfte frem alle de gode praksisene i lokalmenighetene og samtidig utfordre alle, ikke minst våre menigheter, til å ta samtalene om ekstreme ytringer lokalt. I et arrangement om 22.juli- samtalen som splitter oss, på Vega scene (26. februar 2019) sa varaordfører Kamzy Gunaratnam: «For hver rose som ble løftet skulle det ha vært et tiltak mot høyreekstremisme.»  Hva om alle menigheter i Norge bidro med hvert sitt tiltak? Kirkelig dialogsenter i Oslo og dialogsentrene i resten av landet bidrar gjerne.

 

Hanna Barth Hake og Tonje Kristoffersen, Kirkelig dialogsenter i Oslo

 

 

 

 

 

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
25 dager siden / 1878 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
16 dager siden / 1614 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
25 dager siden / 1579 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
23 dager siden / 1559 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
16 dager siden / 1423 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1356 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
14 dager siden / 1320 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
28 dager siden / 1175 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere