Mindre skam og mer frimodighet

Vi som er rikest må ta størst ansvar for å kutte utslipp, fordi vi kan, fordi vi bærer det største ansvaret for utslippene, og fordi konsekvensene av våre utslipp rammer fattige land aller hardest.  Den nye rapporten fra FNs klimapanel understreker sammenhengen mellom å kutte klimagassutslipp og å verne naturen. Skal mennesker i fattige land og generasjonene som kommer etter oss ha den friheten vi har, må vi ta ansvar for å kutte klimagsstuslipp og bevare naturen.

Vi har et moralsk ansvar for å rydde opp. Men vi trenger ikke mer moralisme og mer skam i klimadebatten og klimapolitikken. Vi må erkjenne ansvar, men det vi trenger er mer frimodighet og mer initiativ. Flyskam er bare starten skriver MDGs Lan Marie Berg i Vårt Land 22.juli og etterspør mer skam og moralsk refleksjon i klimadebatten. Men skam har aldri drevet noen positiv utvikling. Skam gjør mennesker små og handlingslammet. Det er det siste vi trenger for å løse klimakrisen og bevare naturen. Vi trenger mennesker som brenner for å gjøre en forskjell. Mennesker som tar initiativ og leter etter gode løsninger for å gjøre det enkelt og billig å gjøre klima- og miljøvennlige valg i hverdagen for oss alle sammen. Mennesker som finner sammen og skaper de endringene som gjør at vi kan leve gode liv i framtida både her og i de landene som i dag er fattige,- med minimale klimagassutslipp og inngrep i naturen.

Innlegget stod på trykk i Vårt land 13.august 2019.