Karl Øyvind Jordell

148

Frimodig kirkes kirkevalg-kupp, med støtte fra Kirkerådet

Frimodig kirke utnytter en ugjennomsiktig valgordning til en anbefalingsaksjon for konservative kandidater, fremfor å stille egne lister. Og de har fått hjelp fra Kirkerådets administrasjon til å holde virkningen av sin anbefalingsaksjon skjult. Det er uklart om anbefalingene vil være offentlige, eller skje i lukkede bakrom.

Publisert: 15. aug 2019

Lederen i Frimodig kirke, Svein Granerud, har i Vårt Land 15.12 kommentert mine synspunkter på valgordningen i kirken.

Han har et annet utgangspunkt enn det som faktisk foreligger: Han mener der ikke bør være partier i kirken. Men det finnes nå to partier. Verken han eller jeg kan endre på det.

Hovedsaken er at der i tillegg til de to partilistene finnes lister fra nominasjonskomiteene, som skal være bredt sammensatt, men hvor man ved siste valg så at en gruppering, Levende folkekirke, lyktes med en anbefalingsaksjon som i evalueringsrapporten beskrives slik: Andre kandidater «… ble nesten radert ut …» (s 38). De som ikke ble anbefalt klarte «… i svært liten grad … å bli valgt. På et vis kan man si at disse kandidatene ble "offer" for … en godt organisert aksjon» (s 36). Videre: Det er «… lett å se at dette var en vellykket strategi. Det er mindre grunn til å tro at grupperingen hadde klart å oppnå like stor innflytelse ved å stille egne lister, da det er langt vanskeligere å kapre mandater enn å påvirke personvalget» (s 128).

Det er sannsynlig at Levende folkekirke ikke var klar over sistnevnte faktum; nå er Frimodig kirke fullt ut klar over sine muligheter til å utnytte en ugjennomsiktig valgordning til fordel for konservative kandidater, fremfor å stille egne lister. Og de har fått hjelp fra Kirkerådets administrasjon til å holde virkningen skjult – rådet har på valgkortet formidlet til velgerne hvilke lister som foreligger, men har holdt tilbake informasjon fra evalueringen, slik at velgere tror nominasjonskomiteenes lister er vanlige partilister, av den typen er vant med fra andre valg. Slik er det ikke.

Fordi de er bredt sammensatt, med både konservative og mer liberale kandidater, kan de kuppes, på samme måte som kvinnekuppet ved et kommunevalg for mange år siden; der var utgangspunktet at listene hadde kandidater av begge kjønn. Granerud beskriver kuppet slik: Det «… består ikke i noe annet enn velgernes frihet til å endre på nominasjonskomiteens liste, enten gjennom kumulering eller ved å føre opp andre navn enn de som nominasjonskomiteen har valgt, og at det selvfølgelig er mulig å samordne dette.» Poenget er at når konservative kandidater kan nyte godt av ‘samordning’ av 'velgernes frihet’, mens andre kandidater ikke støttes av anbefalingsaksjoner, får man slike resultater som beskrevet i evalueringen: Andre kandidater blir nesten radert ut.

Vi vet ennå ikke hvordan Granerud i praksis vil «samordne». Sist ble anbefalingene kunngjort gjennom helsides annonser i blant annet Vårt Land. Men samordningen kan gjøres mer i det skjulte, slik som antydet på de frimodiges hjemmeside: «Det er både legalt og naturlig å snakke sammen og dele tanker om hvilke kandidater som best representerer de verdier og visjoner som Frimodig Kirke er forpliktet på.» Legal «snakking» og «deling» kan for eksempel finne sted på sosiale medier, eller i andre bakrom. Og i det enkelte bispedømme trengs det bare noen få hundre stemmer for at samordningen skal lykkes.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere