Lars Lian

1

Skrikende mangel på oppfølging etter rusbehandling - kommunene svikter på ettervernet

Tilbudet om ettervern og oppfølging etter rusbehandling er svært varierende, til dels mangelfull eller helt fraværende – og lider fremdeles under en skrikende mangel på forpliktende ansvarliggjøring og ansvarsavklaring mellom forvaltningsnivåene. Staten må ta ansvaret også for ettervernet.

Publisert: 13. aug 2019

Lars A. Lian, faglig leder i Stiftelsen Fossumkollektivet

Norge er helt i verdenstoppen – både når det gjelder volum, bredde og mangfold i behandlingstilbud for mennesker med rusproblemer. Folketallet tatt i betraktning. Vi vet også at kvaliteten på tilbudene i hovedsak er høy, at svært mange avslutter sin behandling som planlagt – rusfrie eller med bedre ruskontroll, og med betydelig bedre livskvalitet enn før behandlingsstart.

De fleste som har vært i, eller jobber med, rusbehandling vet at det å bli rusfri er det enkleste. Det er livet som skal leves etter behandling som er den største utfordringen. Eller som leder for vårt eget brukerutvalg, Rita Nilsen, så klokt sier det: «Hovedfokuset i behandling må først og fremst være rettet mot livet som skal leves etter behandlingen. Alle i behandling må derfor ha et definert mål å strekke seg mot. De eksistensielle grunnbehovene et menneske har for å leve med seg selv i storsamfunnet må tilfredsstilles. De må vite at de har en trygg bolig, forutsigbar inntekt, noe å stå opp til i form av jobb eller utdanning - og et trygt sosialt nettverk».

I løpet av et gjennomført behandlingsløp, stiller en vanligvis langt bedre rustet enn ved behandlingsstart. Man har fått rusen på avstand, innsikt og gode verktøy for å starte på sitt nye liv. Svært mange har fått tilbake troen på, og motivasjonen for, skolegang eller arbeid. Da er det fortvilende å oppleve fraværet av helt avgjørende støtte og hjelp der det nye livet starter. Flere velger nok en gang rusen allerede i første motbakke. For motbakkene kommer - uansett hvor godt rustet man er. I enkelte tilfeller er den brutale konsekvensen at behandlingen har vært fånyttes.

Kommunene har i dag ansvaret for den nødvendige oppfølgingen etter rusbehandling. Vår erfaring er at de fleste av dem gjør hva de kan for å levere nødvendige og gode tjenester. Men de må prioritere knallhardt mellom stadig flere ansvars- og tjenesteområder. I denne kampen om ressurser blir tidligere ruspasienter altfor ofte taperne.

Det må sikres en langt bedre helhetlig forståelse av, og ansvar for, rusbehandling og –rehabilitering. Den kan ikke og skal ikke avsluttes ved det vi i dag definerer som behandlingsslutt. Vår klare anbefaling er at staten overtar ansvaret også for oppfølging og ettervern. Bare slik vil man kunne lykkes i å ivareta hele den lange og ofte kronglete veien - fra første møte med lege eller ruskonsulent i kommunen, til et selvstendig og meningsfullt liv. Med bolig, jobb eller skole, nettverk og ruskontroll. Uavhengig av hvor man velger å bosette seg.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
21 dager siden / 5188 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
29 dager siden / 3173 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
22 dager siden / 2338 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
29 dager siden / 2213 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
19 dager siden / 1780 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
23 dager siden / 1757 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
21 dager siden / 1740 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1676 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere