Spaltist i Vårt Land Ragnhild Mestad

Bruk talentene dine

Afrika trenger bedre rammevilkår for entreprenørskap og investeringer. Kan kirkene gjøre en forskjell?

Publisert: 12. aug 2019

I store deler av verden, også i utviklingsland, ser foreldre på utdanning av barn og unge som en investering. Denne investeringen forventer de skal gi dem selv en trygghet i alderdommen, og løfte familien fra fattigdom ved at de unge får lønnet arbeid. Men hva om investeringen svikter? Hva når de unge ikke får lønnet arbeid, og blir gående arbeidsledige i årevis?


Kilde til uro

Arbeidsledigheten er svært stor i de fleste afrikanske land, også blant akademikere. Arbeidsledig ungdom - og da særlig gutter - er derfor en stadig kilde til uro og opprør.

De unge med høyere utdannelse håper på lønnet arbeid. Aller best er det med en jobb i staten, der det er trygg og sikker lønn og pensjon. Men også jobb i kirkelige institusjoner som sykehus og skoler, og i noen private bedrifter, anses som trygt.

Samtidig har det blitt skapt en myte om at jordbruk og husdyrhold – som de fleste afrikanere fremdeles lever av - ikke er en passende levevei hvis du har utdannelse. Jordbruk er blitt et lavstatusyrke, som i sin tur rammer matvareproduksjonen.


Brukt tøy fra Vesten

I byene lever mange av småskalahandel og håndverk. De selger og videreselger korn og mel, brukt tøy fra Vesten, grønnsaker og hermetikk. De er smeder, skreddere, frisører og snekkere. Utdanningen skjer vanligvis ikke på skoler, men ved at ungdom betaler for å få være lærlinger hos en flink håndverker.

For å skaffe kapital har mange kvinner organisert egne sparegrupper. Jeg møtte en av dem i byen Ngaoundere i Kamerun. Marie var enke og sydame med sin egen systue på markedet. Inntektene fra systua og enkepensjonen gjorde at hun kunne forsørge barna og betale utdannelsen deres.

Nå er hun pensjonist, og barna har nettopp bygget et nytt, stort hus til henne. Med seg i systua hadde hun kontinuerlig to-tre unge jenter som var lærlinger. Etter ett til tre år kunne de, hvis de hadde penger og ønsket det, kjøpe seg en symaskin og starte opp egen business. De fleste startet opp med å sy hjemmefra.


Vilkårlig skatteinnkreving

Mulighetene er altså mange. Det finnes kapital å investere, og det finnes en lang og sterk tradisjon for handel og håndverk. Likevel er det få av de høyt utdannede og arbeidsledige som involverer seg. Hva er det som hindrer dem, og hva skal til for at de skal engasjere seg?

Mye av det handler om rammevilkår og korrupsjon. Vilkårlig skatteinnkreving, manglende sikkerhet for investeringen (myndighetene endrer vilkår), dårlig tilgang på gode banktjenester, ustabilt veinett og telefoni.

Jeg har selv blitt vitne til det. En dag jeg satt i boden som ung student på feltarbeid i sosialantropologi, kom skatteinnkreverne med store skattekrav. De gikk fra bod til bod. Verken Marie eller de andre selgerne og håndverkerne hadde skikkelige regnskaper. Dermed var det helt vilkårlig hva skatteinnkreveren tok i skatt.

Det er med andre ord ikke investeringsviljen det står på, men -sikkerheten. Mer forutsigbare rammevilkår, der små og store investorer kan kjenne seg tryggere på investeringen betaler seg, vil derfor utgjøre en stor forskjell.


Oppmuntre til entreprenørskap

Så blir spørsmålet: Kan kirkene og misjonsorganisasjonene gjøre en forskjell? Kirkene kan ikke etablere bedrifter, men de kan oppmuntre til entreprenørskap blant medlemmene. Kirkeledere kan også utfordre myndighetene til å etablere gode rammevilkår, og de kan påtale korrupsjon.

Og eksempler til etterfølgelse finnes. På Madagaskar har «Use your talents» vokst fram som en egen bevegelse innad i kirken, en bevegelse som oppmuntrer til sosialt entreprenørskap og til å ta i bruk de ressursene en har. Slik skapes Afrikas fremtid.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere