Marit Breen

Rådgiver for gender og kvinners rettigheter, Det Norske Misjonsselskap (NMS)
3

Patriarkalske skygger

Etiopia har en mørk tradisjon der jenter og kvinner blir sett på som mindreverdige mennesker. Et samarbeidsprosjekt mellom et av de største kirkesamfunnene og norsk misjon skal løfte landets kvinner.

Publisert: 12. aug 2019

At jentebarn som kommer til verden feires litt mindre enn guttebarn har konsekvenser. Det gjør også noe med jenter og gutter, menn og kvinner, å vokse opp med ordtak som sier at «en kvinnes gud er hennes mann». Ethvert samfunn har ulik grad av patriarkalske ordninger som bidrar til å normalisere skjev kjønnsbalanse, holdninger og praksiser som diskriminerer og i ytterste konsekvens skader manns- og kvinneliv.

Ikke umulig. Dette er også sant for Etiopia. Holdninger som ligger bak ordtak og praksiser blir normsettende og vanskelig og endre. Men endring er ikke umulig. 
Utvikling er avhengig av kjønnsrettferdighet. Dette er et prosjekt som krever forening av krefter og aktører fra ulike samfunnsnivå. Siden kultur skapes og utfordres nettopp av samfunnsmedlemmene, kan den også endres.

En av disse aktørene i det etiopiske samfunnet er den etiopiske evangeliske kirke Mekane Yesus. Med sine over 9 millioner medlemmer representerer kirken en infrastruktur og en stilling i samfunnet med potensial for å endre kultur som gjenspeiler kjønnsurettferdighet og diskriminering. Samtidig er også kirken en gjenspeiling av samfunnet og bidrar slik til opprettholdelse av patriarkalsk kultur. Men kirkens formelle forpliktelser gir 
likevel et mandat til ansvarliggjøring. Det er blant annet innenfor dette handlingsrommet at NMS samarbeider med kirken. 

Sammenfallende prioriteringer. Norge 
har satt likestilling mellom kjønnene høyt på agendaen, og forpliktet seg til et samarbeid med Etiopia som ett av sine 
«fokusland». Her er styrking av sivilt samfunn et viktig virkemiddel for utvikling. Støtte kanaliseres blant annet gjennom norske organisasjoner i landet. I et religiøst samfunn - som det etiopiske – er det få veier utenom religiøse institusjoner dersom man skal bidra til å styrke sivilt samfunn og fremme utvikling. Ett av de Norad-støttede programmene, som NMS samarbeider med Mekane Yesus-kirken om, har som mål å styrke kvinners posisjon og fremme likestilling mellom kjønnene. Her sammenfaller norsk utenriks– og utviklingspolitikk med prioriteringer i kirke og misjon. 

Programmet utfordrer blant annet religiøse ledere og andre sentrale samfunnsaktører til å jobbe sammen mot tradisjonelle praksiser som er skadelige for kvinner – herunder kvinnelig omskjæring spesielt. Dette er et initiativ som blant 
annet politiet har anerkjent og takket kirken for. Politiet mener at folk ikke 
endrer en dyptgripende sosial normpraksis  kun  av frykt for fengselsstraff. En mer dyptgripende holdningsendring må til.  Fordi folk lytter til «kirkens folk» er dette noe prestene er i bedre stand til å påvirke mener politiet. 

Kirken representerer også et møtested mange kvinner ellers ikke ville hatt. Låne- og sparegrupper i menighetene blir plattformer for organisasjon og ledelses-
trening; et sted der kvinnene kan møtes på egne premisser; ta ledelsen og sette agendaen. Enkelte forteller at deres 
ektefeller ellers ikke ville tillatt dem å delta i disse gruppene, men grupper 
organisert gjennom kirken får kvinnene 
lov å delta i. Prosjektledere rapporterer også om en økning i kvinnelige 
ledere og krediterer dette til det langsiktige arbeidet med å endre folks oppfatning av kvinner i ledelsesposisjoner.  

 

Ny statsminister. At kvinner myndig-
gjøres og bidrar til å sette agendaen for egen utvikling, er bare ett av mange 
eksempler på hvordan misjonsarbeid ser ut i 2019. Men under det autoritære regime 
som Etiopia har kjent siden kommunistregimet falt i 1991, har sivilsamfunnet 
på mange måter vært kneblet. Dette endret seg i april i fjor da statsminister Dr. Abiy Ahmed kom til makten. 

Statsministeren har siden blitt kjent for sine radikale reformer og tilegnet seg 
internasjonal hyllest, blant annet gjennom fredsavtalen med nabolandet Eritrea. Han har utnevnt kvinner til halvparten av 
regjeringens ministerposter, og i tillegg har landet fått sin første kvinnelige 
president: Sahle-Work Zewde.  

Det er grunn til å være skeptisk til de mange radikale reformene som har blitt iverksatt på svært kort tid i et land der de færreste har erfaring med moderne 
demokrati. Utfordringene er mange, spesielt med hensyn til etniske konflikter. Likevel vil jeg trekke fram viktigheten av de dørene statsministeren har åpnet for det sivile samfunn.

 

Kvinnestemmer. Gjennom blant 
annet NMS sine samarbeidsprosjekt med 
Mekane Yesus-kirken formidles jenter og kvinners verdi. Og nå bekreftes dette fra øverste hold.  Det har gitt inspirasjon og mandat til å handle som sivilt samfunn – både for enkeltpersoner og institusjoner. Det gir håp. Unge jenter kan vokse opp og drømme om å bli president og 
ministre for viktige departement.

Kanskje kan man begynne å drømme om å se en kvinnelige president også i kirken?   

Marit Breen

Rådgiver om kvinners rettigheter, NMS 

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
25 dager siden / 3587 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
19 dager siden / 2543 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
rundt 1 måned siden / 2187 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
19 dager siden / 1866 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
4 dager siden / 1825 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
16 dager siden / 1707 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
4 dager siden / 1612 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere