Verdidebatt

Derfor streiker vi

Ketil Solvik-Olsen har rett i én ting. At miljøsaken er for viktig til å overlates såkalte «miljøpartier».

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vi, klimastreikende ungdom, vil, som Ketil Solvik-Olsen skriver i Vårt Land 8. august, ha ren luft, rent vann tilgang til natur og kutt i forurensing. Vi vil ha en levelig fremtid for oss selv, men også for alle de i andre deler av verden som lenge har kjent på klimaendringene. Vi vil unngå at den globale gjennomsnittstemperaturen passerer 1,5 grader celsius. FNs klimapanel viste med en klinkeklar rapport i fjor at konsekvensene av det vil være katastrofale.

Formulert fire krav

Under de såkalte klimastreikene, som fortsatt pågår i hele verden, gir millioner av unge uttrykk for bekymringen sin. Noen av oss stiller krav til de som sitter med den største makten over fremtiden vår. I Norge har den nasjonale skolestreikbevegelsen formulert fire krav til regjeringen. Disse kravene følger de internasjonale skolestreikprinsippene om vitenskapelig bakgrunn. Kravene er basert på konklusjonen til rapporten Norway’s Fair Share.

Vi krever utfasing av oljeindustrien, som både skader miljøet, klimaet og norsk økonomi ved fortsatt storsatsing om femti år. Vi krever mer ambisiøse mål og tiltak for innenlands utslipps-kutt og mye mer støtte til land som faktisk ikke har de nødvendige ressursene til å takle klimakrisen. Vi kan ikke stemme for at disse eller lignende tiltak blir vedtatt. Dagens miljøpolitikk er dessverre langt fra der den bør være for å oppfylle klimamålene som Norge og verden, har satt. Derfor bruker vi vår demokratiske rett til å demonstrere.

Jeg er glad for at Solvik-Olsen bryr seg om klimaet. Det stemmer heldigvis at han ikke er den eneste voksne som bryr seg. Jeg er glad for alle gode tiltak. Likevel har jeg ikke fått god nok grunn til å slutte å streike ennå. Norske utslipp steg i 2018, mens våre naboland kutter mer og mer. Norges regjering lyser ut rekordmange nye letelisenser etter olje og gass, og setter dermed både økonomi og natur på spill for kortsiktig profitt.

Den store oljefanten

Selv om mye bra skjer, kan vi ikke ignorere de store tallene og den store oljefanten i rommet. Vi kan ikke ignorere mål om at verden skal ha nullutslipp i 2050 mens Norge liksom fortsatt skal pumpe olje. Vi kan ikke ignorere vårt eget skyhøye forbruk, og alternativene som ennå ikke er godt nok støttet av staten.

Jeg vil ikke være en miljø- eller klimaaktivist. Jeg vil ikke at miljø og klima skal være forbeholdt spesielt interesserte. Jeg vil ikke være bekymret for fremtiden min. Men med dagens politikk, og med holdningene og tiltaksløsheten vi ser både hos folk og tidligere regjeringer, er det ikke ubegrunnet at både ungdom og forskere kjenner på klimaangst.

Jeg vet at jeg alene ikke har nok makt til å snu utviklingen. Verken jeg, eller noen andre av skolestreikerne, kan alene velge hvorvidt Norge skal gå foran eller henge etter. Den sittende regjeringen kan bestemme dette. Derfor ønsker vi å ha med oss regjeringen på laget, uavhengig av om den er blå-blå eller rød-grønn. Regjeringen kan heller ikke gjøre alt alene. Derfor trenger vi alle andre med på laget også. Det holder ikke om vi bare har «miljøpartier» på laget.

Det holder ikke med noen gode tiltak i transportsektoren eller at Solvik-Olsen bryr seg. Vi trenger at alle partier blir miljøpartier, at alle mulige nasjonale og internasjonale tiltak trer i kraft, at alle voksne bryr seg og at hele velstandssamfunnet vårt er med på en nødvendig, men selvfølgelig krevende og skremmende omveltning.

Det haster

Om 18 måneder skal toppen av utslippskurven være nådd. Om 10,5 år skal verdens utslipp være halvert. Selv om vi må ha med alle folk og alle tiltak, har vi ikke tid til å la de store tiltakene og det store ansvaret hos de med den store makten ligge og vente.

Derfor bruker de stemmeløse stemmene sine. Vi bruker vår demokratiske rett til å ytre vår mening, vi bruker noen timer av vår dyrebare skoletid til å vekke de voksne som ennå ikke bryr seg nok, og vi protesterer mot de skadelige systemene vi er født inn i. Vi streiker i solidaritet, og for klimarettferdighet. For klimarettferdighet på tvers av landegrenser og generasjoner, og for at de med mest makt tar det største ansvaret.

Derfor streiker vi igjen 30. august.

Tina Razafimandimby Våje (16)

Initiativtaker til nasjonal skolestreik

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt