Det Kirkerådet glemte

Fellesrådene er valgt av menighetsrådene og med mandat fra kirkeloven. I følge SSB var det i 2018 ikke mindre enn 7 223 ansatte i kirkelige fellesråd. Bispedømmerådene er til sammenligning arbeidsgiver for 1 590 kirkelige ansatte, i hovedsak for en av de kirkelige faggruppene. Fellesrådene er arbeidsgiver for alle de andre.

I kirkelovens § 14 heter det at «Kirkelig fellesråd skal ivareta administrative og økonomiske oppgaver på vegne av soknene, utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomhet i kommunen, fremme samarbeid mellom menighetsrådene og ivareta soknenes interesser i forhold til kommunen.» Dette vet Kirkerådet. Det ville være tilsvarende enkelt å formidle i brosjyren at vi i kirkevalget stemmer på medlemmer til henholdsvis menighetsråd og bispedømmeråd. Deretter velger menighetsrådene representanter til fellesrådene, mens bispedømmerådene utgjør kirkemøtet. I stedet utelater Kirkerådet å nevne fellesrådet som det demokratiske organet i kirken som er arbeidsgiver for den store gruppen av kirkelige ansatte. Hva vil Kirkerådet gjøre for å forsøke å rette opp feilinformasjonen?

Jeg forstår at brosjyren er et forsøk på å nå bredt ut – og at kirkeordning ikke er hovedfokus. Likevel er kirkens organisering beskrevet – og beskrevet feil. Kirkerådet burde ikke overse det viktige samspillet mellom menighetsråd og fellesråd. Med ny lov om trossamfunn på plass, skal kirken i denne valgperioden forhåpentligvis beslutte ny kirkeordning. Uansett hva vi måtte mene om kirkeordning, må informasjon om kirkevalg og kirkens ordninger være korrekte. Jeg tror ikke at feilen har kirkepolitiske undertoner. Men vil sette pris på om Kirkerådet bidrar til presise beskrivelser av det viktige arbeidsfellesskapet som kirkens ulike råd til sammen utgjør.