Anders Holten Skånlund

1

Far, jeg lever i synd og tæres av miljøskam

Jeg ble nylig kandidat for MDG. Da havnet jeg samtidig bak et slags grønt teppe i en skriftestol. Slekt, venner, kollegaer og bekjente begynte å komme til meg litt flaue og nedtrykt for å bekjenne sine grønne synder. Fader, jeg bærer på en smerte i mitt indre, jeg har syndet, jeg er ussel, jeg flyr, jeg har dieselbil, jeg kjører til jobb, jeg kildesorterer ikke, jeg jobber i oljebransjen, jeg spiser rødt kjøtt, jeg plages av skam og dårlig samvittighet. Finnes det nåde, tilgivelse eller håp for meg der jeg pines under et "høgfjell av skyld og av skam"?

Publisert: 7. aug 2019

Her kommer et samlet svar til rekken av angrende miljøsyndere, fra meg som nyutnevnt grønn pater. Samtidig protesterer jeg mot rollen, for jeg synder også. Jeg hører også hjemme på den andre siden av det grønne teppet. Jeg er ingen øko-asket. Jeg bor ikke i en hule i skogen og lever av røtter og bær. Jeg prøver å leve grønnere, men jeg har mye å gå på. Svaret jeg gir som grønn paterer er derfor like mye til meg selv som til andre:

Kjære barnet mitt, jeg ser at du er fortvilet og forvirret. Hør godt etter nå, så får du noen råd og formaninger med på livsveien.

For det første. Du har vært omgitt av plast siden du ble født, du har blitt fraktet rundt mens eksosen ble spydd ut og varene du har brukt og kastet har bidratt til forurensing og utrydding av arter. Sånn er det. Ingenting av dette er bra. Din synd er stor. Jeg forstår din fortvilelse. Samtidig så er det ikke din skyld at den verden du ble født inn i var som den var. Du ble født veltilpasset en syk verden. Så slutt å klandre deg selv for alt mulig, mitt barn. Slutt å tenke at alt er din skyld.

For det andre, så liker jeg at du prøver å leve grønt, at du tar ansvar, det er verdig og rett, fortsett med det, men ha litt perspektiv på tingene. Ikke plag deg selv med din tilkortkommenhet. Husk at samfunnet fortsatt gjør det vanskelig å leve grønt og bærekraftig. Klapp heller deg selv på skuldra for det du gjør som er bra, for det du får til. Gled deg over egne bidrag og prøv å bli enda grønnere. Hei på deg selv og hei på andre. 

For det tredje. Det er håp for deg, men nå vil jeg stille deg et alvorlig spørsmål, et spørsmål du skal grunne over i dypet av ditt indre: ønsker du å bidra til å gi våre etterkommere en klode det går an å leve på? Ønsker du det? Dersom svaret er ja så må du nå reise deg opp, fri deg fra skammen, bli voksen og komme deg videre i livet. Jeg er ærlig talt dritt lei av å høre på den selvsentrerte sutringen din om alt du ikke får til, alt du synes er vanskelig og alt du skulle vært bedre på. Nå får du kutte ut tullet og ha litt baller! Vi har ikke tid til sånt tøys - for mens du tuller, så slipper de ansvarlige unna! Jeg blir litt opprørt nå, det hører du, jeg er opprørt fordi jeg har deg kjær, mitt barn, fordi de ansvarlige går fri og fordi verden er på feil kurs. 

De ansvarlige er politikerne og et relativt begrenset antall store industriselskaper. Svarte du ja på spørsmålet mitt, så er du nødt til å stille disse folkene til ansvar. Da må du gjøre noe. Du tror kanskje at du ikke når frem, at du er for liten i den store sammenheng, men slik er det ikke. Alle er viktige og alle må si ifra. Du må bare finne din måte å nå de ansvarlige på. Gjør noe som passer for deg. Du kan melde deg inn i en miljøorganisasjon eller flere. Det er enkelt. Du kan bli aksjonist. Du kan gå på sosiale medier og gi tomler opp til de som står i front. Du kan stemme inn politikere som tørr, som utfordrer og som gjennomfører. Du kan fremsnakk grønne endringer, du kan melde deg inn i et grønt parti eller være med på å gjøre ditt grå parti grønnere. Dersom du ikke er fornøyd med politikerne så kan du bli politiker selv. 

Gjør hva som helst, men gjør noe. Velsignet er de som tar ansvar og som yter en innsats! Ikke la deg stoppe av at du ikke er bra nok, da kommer vi ingen vei og da slipper de ansvarlige unna. Du fikser nemlig ikke klimaet alene uansett hvor grønt du lever. Du skjønner jo det. Prøve gjerne å leve grønt, det er fint, det skal vi alle, men du må også tenke større. Svarte du ja på spørsmålet mitt, så må du finne ut hvordan du skal utfordre de ansvarlige. Gjør ditt og bli med!

Så, pell deg ut nå - og gå i fred

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere