Tanja Kalchenko

7

Kjøtt fra norske beitedyr er verken sunt, nødvendig eller bærekraftig

I Vårt Land 24.juli fronter pensjonert professor og forsker ved Ruralis Reidar Almås gamle myter om kjøtt og protein som vi for lengst er ferdige med. I likhet med samtlige seriøse etater uttaler Helsedirektoratet at «Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for individer i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.»

Publisert: 7. aug 2019

De nyeste kostrådene i flere land, blant annet Canada, råder nå til å velge proteinkilder fra planteriket fremfor dyreriket. Protein er et viktig næringsstoff, men det er for lengst anerkjent at vi mennesker kan dekke vårt proteinbehov utelukkende ved å spise planter.

Verdens helseorganisasjon konkluderte allerede i 2015, etter å ha gått gjennom over 800 studier, at bearbeidet kjøtt er kreftfremkallende også i små mengder. I Norge kommer omtrent halvparten av kjøttinntaket i form av bearbeidet kjøtt, og nesten halvparten nordmenn spiser for mye rødt kjøtt. Almås fornekter alt dette ved å isteden referere til personlige ytringer fra en forsker ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved NMBU. Dette er en lettvint omgang med kildekritikk og fakta som ikke gagner det norske folk.

Det at den norske kua har “lov­pålagt uteliv" gjelder dessverre langt fra alle kuer i Norge. Kuer i løsdriftsfjøs er unntatt beitekravet, og kommer aldri ut på beite. Dette ble fremforkjempet av norske bønder, med begrunnelse i at det mange steder i Norge foregår storfedrift i områder der beite er svært krevende å få til.

Til tross for at drøvtyggere "kan nyttiggjera seg gras og halm" så legger de i praksis beslag på mye matjord der sunn og næringsrik menneskemat kan dyrkes direkte. Landbruks- og matdepartementets skriver på regjeringen.no at "90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr", derav to tredjedeler av norske matkornarealer. Norsk sommer er kort og vinteren, med mye snø, lang, og beitesesongen varer fra en til fire måneder, avhengig av terrenget. Det hevdes ofte at vi ikke kan dyrke noe annet enn grass i mange områder, men rapporten fra MIttenzwei med flere/NIBIO viser at «… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).»

Mesteparten av året står norske kuer inne og spiser det som er høstet med traktor. Tall fra Landbruksdirektoratet viser at norske drøvtyggere - kuer og sauer - forbruker totalt like mye kraftfôr som norske griser og kyllinger, på tross av at bøndene snakker mest om beitedyr. Mindre kjøttspising i Norge ville frigitt mye av verdifulle areal- og matressurser, og hadde gitt mer mat til både Norge og verden.

Kjøttforbruket har økt i Norge like lenge som Almås har levd, det er merkelig at han hevder at vi må spise akkurat så mye som vi gjør i dag. 

Tanja Kalchenko, lege og Nina Johansen, mastergrad i samfunnsernæring

Foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold

Kilder: 

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Juleangst og julelettelse
av
Aud Irene Svartvasmo
21 dager siden / 1783 visninger
Selvgodt norsk snobberi
av
Espen Ottosen
rundt 1 måned siden / 1504 visninger
White Christmas
av
Hilde Løvdal Stephens
29 dager siden / 1383 visninger
Min drøm for 2020
av
Ragnhild Mestad
17 dager siden / 1134 visninger
Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av
av
Leif Knutsen
21 dager siden / 1063 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
rundt 1 måned siden / 818 visninger
Storpolitikk i religionens vold
av
Ingrid Vik
11 dager siden / 809 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere