Kirkevalgbrosjyren: Vi har en felles utfordring

Noen synes ikke at denne teksten tar folk på alvor. Kirken burde heller profilere glede og stolthet over budskapet og ydmykhet overfor muligheten til å nå ut med evangeliet hver søndag. Et fellesskap på 3,7 millioner medlemmer er fantastisk.

Det er vi helt enige i. Vi er opptatt av å være synlig tilstede i menneskers liv og hverdag, gjennom en aktiv og åpen folkekirke. Forkynnelsen av evangeliet er viktig og prester og andre aktive kirkemedlemmer landet rundt gjør dette mulig hver uke året rundt. Likevel er de harde fakta på landsbasis: De færreste av våre 3,7 millioner medlemmer går regelmessig i kirken. De fleste tallene for kirkelige handlinger går ned. Svært mange vet ikke en gang hvilken menighet de tilhører. Hvordan når vi frem til dem?

Det er bakteppet for årets valgbrosjyre. Det er vår felles utfordring. Selvsagt skal vi diskutere form og innhold i brosjyren. Engasjement rundt hvordan vi kommuniserer med medlemmer er viktig og nyttig. Samtidig trenger vi å snakke om hvordan vi kan få alle de i tale som ønsker å høre til i fellesskapet, men der det faktisk er en stund siden sist. Vi tror ikke vi viser oss frem som lite relevant med en slik tekst. Snarere tvert imot: Vi viser at vi er klar over at mange ikke bruker kirken og dens tilbud til daglig, men at vi likevel gjerne vil være til stede i deres liv. At alle medlemmer er like mye verdt, uansett aktivitetsnivå. Og at det akkurat nå gjelder å vise et engasjement for kirken ved å delta i valg.

Kirkevalget er en av svært få anledninger der vi kommer i direkte kontakt med hvert enkelt medlem over 15 år. Derfor ville vi både si noe om valget og om kirken. Folk vet hva kirken står for og hvem vi tror på, derfor har ikke dette vært hovedfokus i en kort tekst som valgbrosjyren er.

De aller fleste kirkeaktive er så engasjert at de vil stemme ved kirkevalget uavhengig av valgbrosjyre. Derfor er de ikke hovedmålgruppen denne gangen. Får vi kontakt med noen av alle de som ønsker å være med, men som ikke viser det så ofte ved oppmøte, kan vi oppnå det vi er enige om, nemlig å kommunisere det vi tror på og det kirken ønsker å bety for folk.