Masseskytinger

Meldingene om masseskytinger i USA kommer nå så ofte at man nærmest kan bli litt nummen. Til nå i år har det vært 32 slike hendelser som har tatt tre eller flere liv. To av dem skjedde denne helgen.

Skyteepisoden i grensebyen El Paso er den mest dødelige av episodene til nå i år. Gjerningsmannen, en hvit mann i 20-årene, hadde publisert et rasistisk manifest før han drepte 20 mennesker på et kjøpesenter en ti minutters kjøretur fra grensen til Mexico. Et halvt døgn senere ble ni personer drept i et utelivsområde i Dayton, Ohio.

Følelsen av nummenhet og oppgitthet forsterkes av forutsibarheten i den politiske debatten etter tragediene. President Trump tok i helgen til sin foretrukne mediekanal Twitter for å uttrykke sin «fulle støtte til de som var rammet» og sendte «sine dyptfølte tanker og bønner» – mens hans politiske motstandere la skyld hos den amerikanske våpenlobbyen og deres allierte i Kongressen. På samme måte som sist, og på samme måte som neste gang.

Den amerikanske satireavisa The Onion har lykkes best i å beskrive den rystende mangelen på handlekraft amerikanske politikere viser. Overskriften de gang på gang tyr til, lyder slik: «Det er ikke noe vi kan
gjøre for å unngå dette, sier det eneste landet hvor det jevnlig skjer.»

Selvfølgelig kan noe gjøres. Det som mangler er politikere som ønsker det, og som er villige til å risikere noe for å få det til. Mellom 1998 og 2017 brukte NRA 203 millioner dollar, altså nærmere 2 milliarder kroner, på å utøve politisk innflytelse, ifølge The Poynter Institute. Mange politikere vurderer det dit hen at de er avhengige av våpenlobbyens sjenerøse donasjoner for å kunne gjennomføre valgkamper som får dem valgt.

Her i Norge kan vi se situasjonen i USA som en
advarsel om konsekvensene av et svakt psykisk helse­vern, en giftig ideologisk polarisering og en svak regulering av våpentilgangen. Så kan selvfølgelig også vi sende våre tanker og bønner. Men historien vil dømme amerikanske politikere som ikke gjør mer enn det.