Karl Øyvind Jordell

157

Vårt Land villeder om kirkevalget. Man må intervjue Svein Granerud

Det viktigste ved et valg er ikke å vinne det, men at valgordningen er slik at man sikrer at respekten for velgerne er uavkortet. Slik er det ikke ved kirkevalget – her vil kumuleringsaksjoner kunne medføre at velgerne, uten å være klar over det, sikrer mandater til kandidater de er sterkt uenige med.

Publisert: 1. aug 2019

Vårt Land har intervjuet representanter for de tre listene som stiller ved kirkevalget – Bønnelista, nominasjonskomiteenes lister, og Åpen folkekirke. I tillegg kommenterer man saken, i en leder 1. august.

Det støkk i meg da jeg leste følgende formulering i lederen: «Sett fra én synsvinkel er dermed nominasjonskomiteens liste den primære lista, kirkelista, den man bør stemme på dersom man ikke har sans for uenighet eller kirkelige partidannelser.» Formuleringen viser at VL ikke har fått med seg, eller kanskje oppfatter som et partisk standpunkt, det jeg har pekt på i sikkert et halvt år, nemlig at nominasjonskomiteenes lister (der er 11) bare ved en rent formell og ytre betraktning kan sies å være slik talsmannen Birkedal omtaler dem i et av intervjuene, som preget av «… mangfold, både i geografi, alder, kjønn og ulike oppfatninger og erfaringer. Det er riktig å si at det en mangfoldig liste ...» 

Det hjelper ikke at VL senere i lederen søker avsvekke tanken om en ‘primær liste’ og skriver: «Dermed er det ikke mindre kirkelig å stemme Åpen Folkekirke og Bønnelista enn å stemme på nominasjonskomiteens lister.»

Det avgjørende spørsmålet ved kirkevalget er nemlig, besynderlig nok, ikke hvilken liste man stemmer på, men at man benytter en liste hvor man med sikkerhet kan vite at man ikke sikrer mandat til noen man er sterkt uenige med.

Sagt på en annen måte: Det viktigste ved et valg er faktisk ikke å vinne det, men at valgordningen er slik at man sikrer at respekten for velgerne er uavkortet. Slik er det ikke ved kirkevalget, fordi nominasjonskomiteenes lister ligger åpne for kumuleringsaksjoner som innebærer at en velger, ved å bruke en slik liste, kan komme til å sikre mandat for kandidater han/hun er sterkt uenig med. Slik er det ikke ved noe annet valg. Ved dette valget er slike kumuleringsaksjoner varslet fra konservativt hold, i regi av Frimodig kirke (og i to bispedømmer i regi av Bønnelista), dermed er det velgere som ikke oppfatter seg som konservative, som er i faresonen.

Derfor må VL intervjue Svein Granerud, styrelederen for Frimodig kirke, for å få klarhet hvordan Frimodig kirke tenker seg å konkretisere følgende, hentet fra deres hjemmeside: «Det er både legalt og naturlig å snakke sammen og dele tanker om hvilke kandidater som best representerer de verdier og visjoner som Frimodig Kirke er forpliktet på.» Det fremgår av sammenhengen at man skal kumulere, altså «… gi tilleggsstemme til tre kandidater på valglisten. Det skjer ved å sette kryss ved de aktuelle navn, slik at vedkommende dermed får to stemmer.»

Granerud trenger bare få velgere innen hvert bispedømme for at en slik aksjon skal lykkes; det fremgår av evalueringen av forrige valg, der det viste seg at nesten alle de som ble valgt fra nominasjonskomiteenes lister, var kumulert etter en aksjon, da fra den konservative gruppen Levende folkekirke.

Derfor er ikke nominasjonskomiteenes liste det VL kaller en ‘primær liste’ eller ‘kirkeliste’, «… den man bør stemme på dersom man ikke har sans for uenighet eller kirkelige partidannelser». Som følge av organisert kumulering blir disse listene i realiteten lister for Frimodig kirke. Granerud må intervjues for at det kan bli klart om Frimodig kirke vil anbefale åpent og offentlig, eller i det stille, som også vil være i det skjulte.

Velgere som ikke oppfatter seg som konservative, må holde seg unna disse listene – som uorganiserte individer kan de ikke hamle opp med en organisert kumuleringsaksjon fra konservativt hold.   Å hevde dette er ikke et partisk synspunkt – det er ganske enkelt uttrykk for respekt for velgerne – de må ikke villedes av en valgordning som er så usedvanlig lite gjennomskinnelig at det som kan fremstå som en noenlunde balansert lederartikkel i Vårt Land, i realiteten er villedende.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere