Verdidebatt

Er det riktig å ta betalt for healing/helbredelse

Del 2 BETALING ELLER IKKE?Når det står i nrk.no artikkelen “Helbredere tar ikke betalt”, så kan vi tenke omkring det spørsmålet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.


https://www.nrk.no/sapmi/_-helbredere-tar-ikke-betaling-og-markedsforer-seg-ikke-1.14555466?fbclid=IwAR0xFDcc3LwCRPy6ixU0wWCVh-NeMLSsnmweWpNWUYaqOwUjyNTt9yLlqgY

"Ifølge forskeren tar helbrederne avstand fra andre helbredere som tar seg betalt for tjenestene sine. De anser hjelpen de gir som en kraft fra Gud.

– Grunnen til at de ikke tar seg betalt, er at de ikke vil gjøre seg høyere enn kraften", sier Anette Langås Larsen til NRK.

Jeg er selv vokst opp i et samfunn med mange helbredere ( lesere) i Gratangen i Sør-troms, og jeg er født på 1940-tallet.

Ingen av dem forlangte betaling, men jeg vet at det hendte de fikk ull eller andre realytelser fra andre. Vi snakker her i realiteten om en slags bytteøkonomi. Det var et samfunn bygd på tillit der alle hjalp hverandre og over tid ble det en slags balanse, og hvis det ikke var det ble det snakket om på godt og vondt i bygda. Konkurranseforholdet i lokalsamfunnet med lite markedsøkonomi var helt annerledes enn i dagens samfunn. Det var slik jeg opplevde bytteøkonomi  i min oppvekst.når høsten kom kunne de få ull eller kjøtt. Det var også et naturlig bytteforhold på varer og tjenester, så om de ikke fikke direkte fra den de hjalp, kunne de ofte få hjelp av andre. Alt ble en slags balanse og var det noen som ikke gjorde opp for seg i lengden, da ble det snakket om det i miljøet.

Jeg tror det er fra en slik kontekst Anette Langås har hentet sitt forskningsmateriale. Det har vært og er fortsatt en tillits- handling i lokalsamfunnet som har overlevd. I bunn og grunn et godt prinsipp med røtter i urkristendommen.

Når vi lever i det moderne samfunnet  og vil gjøre dette profesjonelt er vi av nødvendighet nødt å ta betalt for våre tjenester.

Norsk lov sier at alle må være registrert i Brønnøysund for å få firmanummer. Føre regnskap, betale utgifter og skatter som virksomheten føre med seg. Denne skatten går blant annet til kirken om en ikke er med i et annet trossamfunn. Hvis en utfører disse healing-tjenestene som hobby, samtidig som du understøttes av NAV eller annet arbeid, er det også omsluttet av "systemets kostnader"

KONKLUSJON

Hvis en person ønsker å dele eller å gi behandlinger der han eller nødt til å ta betalt, det vil si sette en pris på sine tjenester. Så er spørsmålet hvor stor den prisen skal være. Det er avhengig av den kostnad du har i bedriften, det er mye dyrere på å leie et lokale i en storby enn ute på landsbygda. I en markedsøkonomi er det også spørsmål hva markedet vil betale for din tjenester. Er det for billig, setter ingen sette pris på det, er det for dyrt vil mange ikke ha råd å til å komme til behandling. I et marked vil det alltid finnes en aktør som passer både med hensyn til pris og "energiene"

I det jeg kaller en bytteøkonomi tror jeg vi må innse at det er et innslag av energiutveksling. Dette trenger ikke være penger. Kanskje er det naturlig for mennesker å ønske å yte noe tilbake?

Så er spørsmålet om en som tar betalt føler seg høyere enn kraften. I dagens samfunn er det mange som bruker penger på reklame for å bekjentgjøre sine tjenester .Nå for tiden er også sosiale medier avgjørende for om du får nok klienter for å drive virksomheten.) Mens munn til munn-metoden fungerte godt i lokalsamfunn er det ikke like lett å få oppmerksomhet i et større, urbant miljø. Sosiale medier er ofte avgjørende for om du får nok klienter for drift nå til dags.

Oppriktig sagt så føles det som å være en tjener og formidler av en kraft som er universell, der stadig mer energi går ut på å drive et firma som er i et økonomiske system som stadig krever mer vekst. Prisen (systemets kostnader)  for å kunne utveksle denne energien blir stadig mer presset av de økonomisk system som driver rovdrift på natur og mennesker.

Om jeg kjenner meg mere opphøyet en kraften enn de som gir healing/sjamanisme gratis vet jeg ikke. Jeg har den dypeste respekt for de som gir healing gratis og jeg har den dypeste respekt og er ydmyk for det denne kraften kan utrette. Å føle seg høyere enn kraften har ingen mening for meg, og hvis jeg skulle føle meg høyere enn andre utøvere av denne kraften, vil virkeligheten komme og korrigeren nivået til der det hører hjemme. Det skal dog tillegges at vi alle er forskjellige og har ulike talenter og evner. 

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt