Lederartikkel Vårt Land

Kvinnfolk-arbeid

Det finnes ikke rettferdighet på internett. Derfor trenger vi redaksjonell vilje til å skape enn sunnere balanse

Publisert: 31. jul 2019

I sin natur er internett et uredigert stykke verden. I internettalderens spede uskyld så vi med forventning fram mot demokratisering, fri flyt av informasjon og en bred, folkelig samtale, uten sensur fra politiske eller kommersielle aktører.

Etter hvert som nettet har bredt seg ut over hele verden, har imidlertid romantikken avtatt. For vi vasser i ubrukelig internett. Mengden informasjon 
er det umulig å få oversikt i, kvaliteten vet vi 
ingenting om, ingen instanser kan sanksjonere. Og 
sensuren overlevde likevel: Internett er ikke det 
samme i Kina som i Norge.

Få kvinneskribenter

At kun 22 prosent av Wikipedias biografiske 
artikler omhandler kvinner, og andelen kvinnelige 
skribenter er svært lav, bør derfor ikke overraske. Det finnes ingen rettferdighet på internett. I går skrev Vårt Land om aksjonen Rødlenke, som skal inspirere kvinner til å delta i kunnskapsdugnaden. Ikke bare vil økt kvinnelig deltakelse gi et mer variert oppslagsverk, det vil også sikre representasjon og balanse.

Initiativet er hederlig. Dersom kvinner vi delta i samtalen, må de faktisk gjøre det. Alle tiltak som kan bidra til en bredere representasjon i offentligheten er av det gode. Samtidig kan prosjektet raskt skli inn blant alle 
andre krav: Vi bør 
trene, spise sunt, være gode ektefeller, foreldre og 
arbeidstakere, og vi bør også skrive 
artikler på Wikipedia. Blant livets mange viktige ting, kommer plikten til å bidra på Wikipedia forståelig nok langt ned på lista.

Problemet stikker dypere enn den enkelte kvinnes vegring mot tastaturet, ja det lar seg heller ikke fullt ut forklare med henvisning til patriarkatet. Snarere handler dette først og fremst om forskjellen på redigerte medier og uredigerte medier.

Strukturelt problem

For vi vet i dag at redigerte medier også har sin force: De begrenser mengden informasjon, de sikrer kildene sine, de søker representasjon, og de har en vilje som kan forme resultatet – alt sammen i motsetning til internett generelt og Wikipedia spesielt.

Skal kvinner, eller andre tiende og fortiede 
grupper, bli representert på en tallmessig rettferdig måte, er det strukturer og redaksjonell vilje som skal til. Mens vi venter ønsker vi dugnaden velkommen.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 2 måneder siden / 3672 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
15 dager siden / 1238 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
21 dager siden / 892 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
12 dager siden / 839 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 722 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
12 dager siden / 636 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
25 dager siden / 568 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere