Fiendtlig holdning til annerledeshet?

I Vårt Land 25. juli skriver  Anna Rebecca Solevåg og Øyvind Hadland en kronikk hvor de kritiserer  organisasjonen Evangeliet for alle, som tilhører Pinsekirken.

Organisasjonen  har reklamert med religiøs helbredelse i omtalen av sitt sommerstevne  Himmel og Hav. Solevåg og Hadland etterspør Pinsekirkens holdning til  religiøs helbredelse av personer som fremstår som annerledes med hensyn  til funksjonsevne og kroppsstørrelse.

Signal om sykdom

Leder  i Pinsebevegelsen, Sigmund Kristoffersen, sier i samme avis at man bør  være varsom med å «viderebringe vitnesbyrd som kan gi friske mennesker  et signal om at de er syke.»

Denne saken viser at det innenfor en  viss type kristen teologi ser ut til å være en eksplisitt motstand mot å  anerkjenne variasjoner i kroppsstørrelse og funksjonsevne som en del av  et naturlig menneskelig mangfold.

Kanskje er det en lengsel etter  normalitet blant oss mennesker. Å leve et liv av normal lengde og med  normal kroppsstørrelse og med god helse er en drøm og et ideal for  mange. Noen menigheter spiller på en slik lengsel etter en tenkt  normalitet og risikerer å påføre mennesker skam for ikke å være gode  nok. I visse kristne fellesskap gis forståelser av normalitet en  teologisk innpakning som kan være direkte fiendtlig mot noen konkrete  enkeltmennesker som framstår som annerledes. På den måten blir konkrete  mennesker gjort ekstra sårbare.

Født blind

Men også  gudsbildet utfordres hvis det menneskelige mangfold blir noe som en  mektig gud skal korrigere. Antydninger til et slikt gudsbilde kan  gjenfinnes i evangeliene, for eksempel i Johannesevangeliets kapittel  ni. Dette er en historie om en mann som er født blind, og evangelisten  lar Jesus si om denne mannen at «nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på  ham.» (Joh. 9, 3). Her kan det se ut til at mannens livserfaring  reduseres til å være et instrument for Guds vilje.

Kritisk  tekstfortolkning kan påpeke det problematiske som viser seg i teksten og  utforske andre aspekter, som for eksempel hvilken rolle blindhet  spiller i historien. Å redusere menneskers livserfaring og livets  grunnvilkår til et instrument for en mektig guds vilje er hverken god  teologi eller antropologi.

Den type holdninger som organisasjonen  Evangeliet for alle viser må, som Solevåg og Hadland påpeker,  identifiseres som stigmatisering og diskriminering. Kristne menigheter  har et ansvar for å innse og ta på alvor at slike diskriminerende  holdninger kan uttrykke fiendtlighet mot personer som identifiseres som  kroppslig annerledes. At denne type holdninger finnes i menigheter kan  derfor gjøre det vanskelig for å finne en trygg tilknytning til et  anerkjennende religiøst felleskap.

Et folkehelseproblem

Som  samfunn må vi også erkjenne at denne formen for diskriminering ikke er  et problem som kan begrenses til et enkelte menigheter og religiøse  organisasjoner. Religiøs begrunnet diskriminering er et samfunnsproblem  og et folkehelseproblem.

FN-konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne,  som ble ratifisert av Norge i 2013, pålegger i artikkel 8 statene å  bekjempe stereotypier, fordommer og skadelig praksis knyttet til  mennesker med nedsatt funksjonsevne. Som en del av offentligheten har  også representanter for kristne menigheter et ansvar for hvordan de  snakker om menneskers liv og livsvilkår.