Verdidebatt

Unødvendig å rive Y-blokka

I hvilket perspektiv ser vi Y-blokka? Riving er dyrt og uvurderlig bygningsmessig historie utslettes.

Av Sigrid Marie Refsum
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

BRUKERPERSPEKTIVET

Rådene for mennesker med nedsatt for funksjonsevne og organisasjonene som stiller representanter, setter stor pris på funksjonelle bygg med god tilgjengelighet. Universell utforming og tilgjengelighet for alle er målet. Det er god skikk å spørre de berørte om hva som tjener deres behov. 
De ansatte har forskjellige meninger, men det pekes på trange kontorer, lange korridorer og slitsom forflytning i gamle bygninger. Politikerne ønsker en trygg arbeidsplass. Inni i bygningene omkom det en i resepsjonen, ellers overlevde alle. Sjokket sitter i og hjemsøker de omgivelsene som var da angrepet skjedde. Det kan gi ubehag som forstyrrer det daglige arbeidet. Det er fullt forståelig og akseptabelt at ansatte ønsker en annen arbeidsplass. Det er mulig med andre omgivelser uten å rive Y-blokka. Sterke røster fra Y-blokkas naboer har klaget over tapet av den åpne løsningen i den gamle Arne Garborgs plass. Andre naboer i området har også erfaringer, og noen lærte å bli glad i Y-blokka mens de lekte rundt den, med alle dens vinkler og overraskelser.

ØKONOMISK

Noen har pekt på at utbyggerne bare tenker på penger. Utenfra sett virker planene kostbare. Spesielt når det finnes mange ledige kontorlokaler i Oslo. Riving og nybygging må være dyrere enn å la Y-blokka stå. Spesielt dersom det norske folk skulle finne ut at Y-blokka må gjenreises. Det vil bli meget kostbart og komplisert. Miljøregnskapet og omdømmetapet synes heller ikke å være tilstrekkelig belyst. I miljøregnskapet må en også regne med den støybelastningen nære omgivelser må utholde når en river en bygning som er solid nok til å kunne stått i totusen år. 
INTERNASJONALT

Det internasjonale perspektivet er svært nedtonet i rivningsplanene. Visuelt minner Y-blokka om UNESCO-bygningen i Paris. Y-blokka sammen med H-blokka minner om FN-hovedkvarteret i New York. Dette er institusjoner som Norge i lang tid har hatt nært samarbeid med. Hva signaliserer en riving og en ombygging til det ugjenkjennelige?

Det snakkes mye om Picasso-bildet. Framskutt som en reklameplakat, minner det forbipasserende om at fiske har lang historie og er viktig i Norge. At det har barnslig uttrykk og virker lekent er også et uttrykk for humorens plass i norsk kultur. Y-blokka er samtidig et uttrykk for norsk identitet og åpenhet mot verden.

ARKITEKTONISK

En overveiende andel av arkitekter og bevaringsinstanser har gått inn for bevaring av Y-blokka. Det er til og med utarbeidet et kompromissforslag om en C-blokk, som igjen tilfredsstiller mange kritikere. På vei til Grubbegata og Hammersborg har jeg gått forbi mange ganger og har lagt merke til mange tegn på at Y-blokka er svært presist plassert. Nylig ble det referert at arkitekt Erling Viksjø ønsket å forsone en motsetning mellom Deichman-bygningen og Trefoldighetskirken. Plassen foran Deichman er innrammet og er et eget byrom. Det syns dårlig nå, med alle plankegjerdene. Plasseringen i forhold til Deichmanske og Trefoldighetskirken kan være inspirert av treformasjoner og skogvandringer. I Norge har det vært mange nabokrangler om trær. Noen av oss elsker dem, andre går til rettsaker for å få dem fjernet. Y-blokka byr på opplevelser for dem som passerer. I det nye planforslaget tar Y-blokkas område opp en ganske liten plass. Den kan godt stå uten særlige praktiske konsekvenser for det nye anlegget. Det vil kreve noen endringer i plantegningene for inngangen til Regjeringskvartalet. 
UTOPIEN

Det utopiske. Noen turister påpekte overfor meg at drømmen om et bedre og likestilt samfunn var en komplisert drøm. I 22. juli-senteret er det sorgen og det grusomme dramaet som dominerer. Til slutt kommer vi inn i rommet for bearbeiding. Der er det nye planforslaget tegnet opp i farger som er egnet til å løfte stemningen. Fargevalget er dyktig utført. Dette kan de som presenterer planer. Blir det bygget, får vi se flere sider av det. Planforslaget synes å uttrykke Jens Stoltenbergs visjon og trøstende ord: Mer åpenhet, mer demokrati.. Så hva kan vi egentlig si mot det?  Det virker så selvinnlysende at det er fullt forståelig hvorfor forslagene har fått så stort gjennomslag hos politikere, men åpenhet innebærer at vi også ser verdiene i det som allerede er der. Det er påfallende mange yngre mennesker som har engasjert seg for bevaring av Y-blokka. Utopier kan framstå vakre, men realiseringen av dem har ofte medført grusomheter som historien har dømt hardt. Og hvor er åpenheten overfor dem som påviser at Y-blokka er et verdifullt og unikt bygg?

NORSKE BYGGESKIKKER

Vår gamle dikter har sett på gårdsbygningene mens de vandret rundt i Norge. De ulike praktiske og estetiske løsningene har fascinert. Noen ganger har han sett egenrådige løsninger som er ubegripelige for alle andre enn dem som har sørget for dem. Andre ganger har han sett estetikk og funksjonalitet som fryder de fleste. Variasjon og ikke ensretting går igjen.

VIS OSS VERDIEN AV Y-BLOKKA

Vi trenger å se dette nasjonalmonumentet for hva det er, før det er for seint. Her bør NRK komme på banen, med sitt orkester, sine fotografer og prosjektledere. De visuelle uttrykkene må bli tydeligere for flere enn heiagjengen. Det kreative, kunstneriske og visuelle er foreløpig tatt i bruk overfor spesielt interesserte, men mulighetene er langt flere og kan nå hele landet via vår nasjonale kringkasting. Lillehammer-OL viste at det er mulig.

OPPSUMMERING

22.-juli-senteret flyttes den 31. juli i år. På slutten av utstillingen ser en planene for nytt regjeringskvartal i utopiske farger. Y-blokka opptar svært liten plass. Det er planlagt en sal der. Hvorfor ikke plassere den salen på Deichman? De ansattes ønsker om mer brukervennlige og trygge omgivelser vil uansett bli ivaretatt. Riving av Y-blokka synes dyrt. Uvurderlig bygningsmessig historie går tapt og vil skade Norges omdømme

Dessuten: Hvordan skal verden forstå at Norge river en bygning som klart viser forbindelsen til UNESCO og FN? Et signalbygg der Picasso-bildet på fremskutt plass minner om lekenheten i vår kultur og fiskeriets betydning, ved hele vår lange kyst.

Les mer om mer disse temaene:

politikk

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt