Verdidebatt

Å trene motstandskraften

Tiden er inne for å ta debatten om skjermbruk. Bør det offentlige komme med anbefalinger og råd?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kjetil Østli i Magasinet Harvest har så treffende 
beskrevet en dag da familien spiste lunch sammen nær Mathallen i Oslo. «Et av barna mine forsvant for å lete etter pokemons, et annet lå hjemme og la ut filmer med seg selv på Music.ly. Siden jeg ikke så dem, tenkte jeg ikke på dem. Jeg tenkte på de fem på nabobordet. To voksne og tre barn, alle stumme i hver sin skjerm».

Bygger relasjoner

Sosiale medier gir oss opplevelser av fellesskap. Vi bygger relasjoner, får bekreftelser og avvisninger, vi kjenner at vi lever! Vi diskuterer og debatterer, er enige og uenige. Vi får del i hverandres livshendelser, vi feirer og sørger sammen. Alt i alt, vi digger sosiale medier, og vi klarer ikke å la være.

En nyere studie fra USA viser 
at depressive symptomer og selvmordsatferd henger sammen med økt skjermbruk blant unge i alderen 13-18 år (Twenge mfl. 2018), men det er usikkert om noe tilsvarende gjelder for Norge. 
Denne studien gjør meg betenkt.

Forskning viser også at skjermaktiviteter har uheldige innvirkninger på søvnen vår. Sen innsovning og kortere søvn kan være en konsekvens av skjermaktiviteter utover kvelden. Lyset fra skjermene kan også forstyrre den innebygde døgnrytmen (Hysing mfl. 2015).

Negativ opplevelse

Sosial 
støtte fremmer helse og livskvalitet. Kvaliteten på den 
sosiale støtten står i et forhold til de forventningene vi har til våre venner og vårt nettverk. De er ulike. Det kan oppstå en negativ opplevelse av ensomhet når kvaliteten på den sosiale støtten ikke er slik du ønsker at den skal være.

Våre opplevelser og erfaringer i relasjoner på sosiale medier er reelle, ikke bare virtuelle. Men hva med kvaliteten på den sosiale støtten som gis? Vi velger 
altfor ofte å klikke «like» 
eller taste en hjerte-emoji når de krevende livshendelsene rammer oss. Jeg tror flere av oss kan savne mer fysisk tilstedeværelse.

Den ferske folkehelsemeldinga 
gjør klart at vi ikke vet nok om årsakene til ensomhet og hvilke tiltak som har best effekt til å forebygge og redusere ensomhet. Vi vet ikke om hyppig bruk av sosiale medier skaper ensomhet eller motsatt.

Skjermene gir oss hverdagsmagi

Den danske professoren Bent Meier Sørensen ved Handelshøgskolen i København (CBS) har nylig gitt ut en bok med tittelen «Skærmens magi. At træne modstandskraften i en digital tid». Sørensen utfordrer det menneske- og samfunnssyn som gjør seg gjeldende via de amerikanske tech-gigantene som Google, Apple, Facebook og Amazon.

«Selv om vi stadig bomber førsteklassinger med iPads i skolen, så er det en økende forståelse for at teknologi er et tveegget sverd. Det er viktig at vi velger teknologien, og at den ikke velger oss», sier han. Selv har professoren innført skjermfri undervisning på CBS, samt regler for når han skal sjekke sin epost. «Vi piner oss selv med en forestilling om at det hele tiden er noe som skjer på skjermen. Men det finnes noe som er viktigere enn det: det som er her og nå.»

Som politiker etterlyser jeg en kritisk refleksjon om forholdet til skjermene og sosiale medier. Tech-guruene i Silicon Valley ønsker at vi mennesker skal gro sømløst sammen med teknologien, og at vi skal få et godt liv i fellesskap med hverandre på nett. Men jeg mener det er grunn til å spørre seg: fremmer skjermtid og sosiale 
medier egentlig god livskvalitet? 
Målet må være å etablere bedre 
vaner med skjermbruk enn det vi har i dag.

Rytme og form

Filosofen Platon var også opptatt av at menneskelivet skal ha rytme og form, kontinuitet og orden. Hvis du gjør alt på en gang, oppnår du ingenting.

Professor Sørensen er videre bekymret for samtalekunsten når vi tilbringer mesteparten av ettermiddagen på skjermer. Og vår evne til å være i eget selskap. «Når ble familien så kjedelig at du ikke orket å være sammen med dem uten å bli avbrutt av teknologi? Og når begynte vi å oppfatte oss selv som så kjedelige at vi ikke orker å være i eget selskap?» spør han.

Hva skal barna gjøre hvis vi tar fra dem skjermen? Professoren mener vi må lage aktiviteter med våre barn som forhindrer dem i å være online, enten det er treklatring, svømming eller annen lek med et element av reell fare. I kontrast til den friksjonsløshet barn utsettes for i den digitale verden. Selv slåss han med guttene sine hver dag fordi han tror at barn har behov for fysisk kontakt. Alt dette tar skjermene fra dem.

Begrenser barnas bruk

Til og med Apple-gründer Steve Jobs hadde skepsis til barnas skjermbruk: Da New York Times Jobs spurte om hans barn elsket iPad, svarte han: «De har ikke prøvd den. Vi begrenser barnas bruk av teknologi hjemme.» Han er ikke alene om dette, blant annet har flere tech-gründere tatt til orde for å begrense barns skjermbruk. Når de som utvikler teknologien er bekymret, har alle vi andre også grunn til å bli bekymret.

På bakgrunn av det lille vi vet lurer jeg på om tiden inne for å ta debatten om skjermbruk. Bør det offentlige komme med anbefalinger og råd?

Knut Arild Hareide

Stortingsrepresentant KrF

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt