Verdidebatt

Demokratikake til folket!

Den polariserende amerikanske kulturkrigen slår inn i norske debatter. Det må vi være på vakt for.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

For noen år siden var jeg med på en gjennomgang av menneske­rettighetsstiftelsen Rafto og ­deres internasjonale pådriverarbeid. Et av Raftos konsepter er brettspillet ­Demokratikake. Evalueringsteamet tok en runde for å teste. Ikke bare ­konkluderte vi med at spillet er et smart verktøy i ­kampen for å styrke demokratiske verdier, vi fikk også brynt våre egne kunnskaper og ­instinkter. Det var tankevekkende og fullt av reelle dilemmaer og problemstillinger.

Lavmål fra Trump

Spillet kom meg i minne denne uka med det som må sies å være et lavmål i den ­amerikanske ­presidentens stadige angrep på ­liberale verdier og demokratiske prinsipper. Jeg tenker selvsagt på Trumps ­uttalelser om fire folkevalgte kongresskvinner som han ber «reise tilbake» dit de kommer fra. Og her er det ikke bare de ­rasistiske overtonene man bør reagere på, men hans skinnleggespark på helt ­sentrale ­demokratiske prinsipper. Trumps ­formulering om at «kongressmedlemmer må elske landet sitt, hvis ikke kan de dra sin vei» («love it or leave it») kan ­vanskelig ­tolkes som noe annet enn at Trump ­mener at ­opposisjon til hans politikk er 
u-amerikansk og u-patriotisk. Også for folkevalgte politikere.

Også for hans støttespillere i Norge ser dette ut til å være grei skuring. På ­siste ukes Ukeslutt i NRK P2 (20. juli) var ­tidligere KrF-politiker, nå nest­leder i ­Partiet De Kristne (PDK), Tomas ­Moltus vurdering at kritikken mot Trump var ­fremmet for å skape misnøye: «De (Trumps ­motstandere) bruker rasismekortet for å bygge opp et hat mot det ­republikanske partiet og mot Donald Trump», sa han, som et ekko av presidenten selv.

Trumps eneste poeng var ifølge 
Moltu å vise at alle amerikanere har rett og ­frihet til å reise sin vei – dersom de ikke er ­fornøyd med den rådende politikken. Ikke et fnugg av rasisme, ifølge partitoppen i PDK. Den mer ­prinsipielle demokrati­utfordringen var til min ­bestyrtelse ikke et tema, heller ikke for program-
lederen.

Press mot sentrale verdier

Et par ­dager før, i Aftenposten 17. juli, tok rektor Svein Stølen og prorektor Gro Bjørnerud Mo ved Universitetet i Oslo opp en annen problematisk tendens fra en helt annen side av det politiske spektrum. I artikkelen luftet de sin bekymring for kulturen ved en rekke respekterte universiteter som «lar seg presse av studenter og ansatte» til å bryte med grunnleggende verdier 
om ytringsfrihet og meningsmangfold.

De viste til flere hendelser fra ­andre land der man trekker tilbake ­invitasjoner til omstridte fagfolk, og til avsettelsen av Harvard-professoren som ­representerer Harvey Weinstein i hans sak. Nå så ­universitetsledelsen tegn til ­lignende ­responser også ved norske lærer-
steder.

Lokal politikk er ikke global

Eksemplene viser at anti-demokratiske ­trender flyter over landegrensene og at den ­polariserende amerikanske kultur-
krigen slår inn også i norske debatter. Det ligger et alvor i dette som vi må forholde oss til i langt større grad enn vi hittil har gjort.

Før valget vil jeg derfor slå et slag for demokratikakespillets prinsipper om saklighet i debatten, vilje til prioritering, kompromissforståelse og løsnings­fokus. Dropp globalisering av problem­stillinger som er nasjonale og lokale. De aller fleste spørsmål kan håndteres på norsk vis og således videreføre det høye nivået av tillit, velferd og likhet sammenlignet med de fleste land i verden.

Sist, men ikke minst, så må vi forholde oss til USAs politiske ledelse på fornuftig vis. Vi kan med hell bruke mindre tid på 
å skrive og snakke om Trump. Det vil trolig gjøre både oss og demokratiet vårt godt!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt