Torgeir H. Persett

6

Ønsket om en kirke med åpne armer og lave terskler

Åpen Folkekirke er neppe alene om det!

Publisert: 22. jul 2019

«Når jeg stiller til valg for bispedømmeråd i Den norske kirke til høsten, er jeg stolt og trygg kandidat på Åpen Folkekirke sin liste i Stavanger bispedømme», sier 3. kandidat på listen, Helene Breivik Hellerdal, i Vårt land. Hvor hun argumenterer for bredden i programmet gruppen og listen hun tilhører har for kommende bispedømmerådsvalg.

Jeg har lett for å bla fort forbi innlegg som dette. Ofte er de repetisjoner av gammelt nytt, gjerne ikledd spiselig og forskjønnende retorikk, nå for å virke tiltalende på velgerne ved høstens kirkevalg. Åpen Folkekirke er, og vil nok i tiden framover være aktive så det holder.

Denne gangen leste jeg. Fordi det dreier seg om en kandidat til valget i et bispedømme hvor jeg har tenkt å avgi stemme. Hellerdal skal få en mulighet til å fortelle meg noe jeg tydeligvis ikke vet. Jeg blir likevel ikke overbevist. Selv om Åpen Folkekirke dreier seg – som hun sier - om mer enn likekjønnet ekteskap med tilhørende rett til kirkelig vigsel.

Nettopp fordi det er noe ved denne vigselskonstruksjonen som ikke bare skurrer. Den dominerende grunnsteinen og grunnpilaren i ‘partiet’ Åpen Folkekirkes tilblivelse, eksistens og program, ekskluderer objektive fakta om kjønn. Likeledes fordi annerledes tenkende – direkte og indirekte - fortsatt fremstilles motsatt, som fordomsfulle, ekskluderende og lite rause. Godt hjulpet av det rent retoriske ved navnet; motsatt en åpen kirke for folk flest, er en smal og lukket kirke for de spesielle. Egentlig fordomsfullt, om en velger det perspektivet.

Åpen Folkekirke bygger på en avkortet ideologi hvor biologi, inkludert at skaperens grunntanke med kjønn og kjønnsdrift er satt helt til side. Samtidig som denne tankens pådrivere for måloppnåelsen blir separert ut og gjort til hovedsak. Joda, naturen er både romslig og raus, men visse rammer finnes og de biologiske forutsetningene om han og hun er – enten vi liker det eller ei - fortsatt absolutte. Uavhengig av hvordan samfunnet på andre områder har utviklet seg.  

Disse fakta og perspektiver kommer vi vanskelig utenom. Selv om en aldri så mye forsøker å komme rundt dem ved å pakke det hele inn i glanset papir påtegnet en kjærlighetsetikett og floskler om at alle må få elske den man vil. Som om noen skulle nekte folk, uavhengig av kjønn, å være glad i hverandre! Og for den slags skyld bo sammen og dele på livets praktiske oppgaver, også kalt bokollektiv. Møt gjerne og selvfølgelig alle med likeverdighet og nestekjærlighet, men er det det en nødvendigvis gjør når en sidestiller samliv basert på en formålsløs kjønnsdrift, med samliv basert på en basal biologisk forutsetning for å kunne innfri hensikten, reproduksjon?

I mitt hode fremstår praktiseringen av Åpen Folkekirkes hovedsak mer som et narrespill, uten respekt for skaperen, skaperverkets oppbygning og menneskenes forskjellighet. Inkludert ulike konsekvenser av denne forskjelligheten. Vi er alle ulike og unike, men har alle likevel samme verd, og ikke minst, dette menneskeverdet sitter ikke i kjønnsdriften. Og takk for det!

Hvorvidt man ligger i grøftekanten, slik Hellerdal er opptatt av å få motsagt, eller bare har tatt feil av veien, blir lite relevante perspektiver, når hovedpoenget ved uenigheten komplett overses: Den grunnleggende og absolutte forutsetningen for vår eksistens, som elegant er gjort uvesentlig og kalt fordomsfull diskriminering om den gjøres til et premiss. Når det fra skaperens og naturens side definitiv er det.

Den norske kirke er et trossamfunn. Ikke en politisk organisasjon. Det kan en fort miste av syne når en ser og hører debatten og kikker litt nærmere på hvem som stiller til valg for Åpen Folkekirke i Stavanger, som det her dreide seg om. Der en etter hvert avgått høyrepolitiker er på toppen av listen. Han er åpen om egen legning og brukt i lokale medier til å fronte akkurat saken som er utgangspunktet for Åpen Folkekirke. Det forsterker inntrykket Hellerdal vil dempe.

Også lenger nedover på listen finner vi politikere, ikke mest kjente for pro kirken i sitt engasjement på den politiske arena. Dette gjør det ytterligere vanskelig å bruke listen. Det er den lokale kirkes ledere som skal velges. Et hovedfokus bør vel da helst være på det kirkelige engasjementet, på mennesket og troen, og hvordan den helhetlig kan praktiseres i et samfunn på den ene side svært så opptatt av skaperverket og dets begrensinger, men samtidig ikke villig til å forholde seg logisk til, og helt respektere, ganske alle betingelsene?

Vi ønsker alle en kirke med åpne armer og lave terskler, og ikke minst som møter mennesket der det er. Åpen Folkekirke er neppe alene om det. Men ikke underslå biologiens vilkår, eller reduser betydningen av velprøvde rammer som har bidradd sterkt til å bygge sider ved vårt samfunn vi i dag skatter blant de høyeste.


2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
22 dager siden / 3370 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
28 dager siden / 2454 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
16 dager siden / 2452 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
30 dager siden / 2366 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1826 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
13 dager siden / 1661 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
29 dager siden / 1504 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
10 dager siden / 1401 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere