Lederartikkel Vårt Land

Minner om industri

Regjeringen bør lage en plan for at de sentrale industriminnene ikke forvitrer ytterligere.

Publisert: 15. jul 2019

Forfatteren Kjartan Fløgstad skrev en gang at vi har gått «fra industrikultur til kulturindustri». Fra å være en kultur tuftet på industriell produksjon, er vi blitt et samfunn som produserer kulturprodukter, tjenester og opplevelser. For Fløgstad og mange rommer dette en sorg over at den livsviktige industrien som har formet landet vårt, nå anses som skitten og annenrangs.

I sommer vil Vårt Land undersøke noen av landets viktigste industrikulturminner. Forrige uke besøkte vi Klevfos på Løten, hvor det var papirfabrikk fra 1888 til 1976. Mandag 15. juli skriver vi om Løkken verk, sørvest for Trondheim, hvor Orklas industrieventyr begynte med gruvedrift i 1654 – før gruven ble nedlagt i 1987.

LES OGSÅ: Riksantikvaren freder ti gamle industrianlegg før de nye fylkeskommunene overtar ansvaret.

Det finnes mange slike fortellinger i landet vårt, og derfor har Riksantikvaren hatt en tilskuddsordning for «tekniske og industrielle kulturminner» som en av sine største budsjettposter. 750 millioner er brukt. Riksantikvaren jobber nå med fredning av ti anlegg, for fra 2020 er det de nye 11 fylkene som overtar ansvaret for industrikulturminnene, som følge av den nye regionsreformen.

Det er knyttet usikkerhet til dette, og mye er i støpe-
skjeen. I tillegg til regionreformen er det varslet både ny kulturminne- og museumsmelding neste år. Enkelte 
frykter at disse 
anleggene vil måtte 
konkurrere med mer akutte skole- og helsebehov i regi-
onene, og ønsker å sikre økonomien. 
Regjeringen bør lage en klar plan med tydelig 
ansvarsdeling, slik at sentrale industriminner ikke forvitrer ytterligere.

Blant Fløgstads eksempler er hvordan Akers mekaniske Verksted i Oslo ble forvandlet til Aker Brygge. Slik ble området det fremste symbolet på det postmoderne og postindustrielle Norge. Fra å skape helt konkrete verdier på skipsverftet, ble området et finanssentrum, hvor verdiene som skapes gjerne er immaterielle, eller knyttet til opplevelser.

LES OGSÅ: Trelast var lenge Norges viktigste eksportvare. Av 400 dampsager i landet, står i dag én igjen.

Skyver vi industriarven ut av synsfeltet, risikerer 
vi å glemme noe viktig om hvor vi kommer fra, og hva som faktisk er basisen for dagens velferd. Industri-
minnene minner oss dessuten på at det er langt mer enn olje vi har hatt tradisjoner for å finne og foredle – det kan gi inspirasjon til morgendagens 
industrikultur.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
29 dager siden / 1725 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
22 dager siden / 1659 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
22 dager siden / 1505 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
20 dager siden / 1455 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
24 dager siden / 1380 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
rundt 1 måned siden / 1362 visninger
Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
rundt 1 måned siden / 1273 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
10 dager siden / 976 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere