Lederartikkel Vårt Land

Etter månelandingen

Å ta vare på jorden er en større og viktigere oppgave enn å erobre rommet.

Publisert: 20. jul 2019

Fire minutter på fire i natt er det 50 år siden Neil Armstrong satte foten på månen. Inntil da hadde Jorden vært det eneste himmellegemet hvor det fantes mennesker. Derfor følte mange at Armstrong hadde rett i at dette var et historisk skritt for hele menneskeheten. 

Men de store vyene om at menneskene ville bryte de jordiske bånd og begi seg ut i rommet, har ikke slått til. Det har ikke vært noe menneske på månen siden 1972. For øyeblikket befinner det seg tre mennesker ute i rommet.

Månelandingen var et produkt av kampen om verdensmakten mellom USA og Sovjet. Da Sovjet sendte det første menneske ut i verdensrommet i 1961, ble det maktpåliggende for USA å utføre en større bragd. Å sette foten på månen ble utpekt som målet. Da det var nådd, dabbet interessen for månen av. 

Menneskene er likevel indirekte til stede i rommet. Nær jorda svever et utall satellitter som utfører en rekke oppdrag som er nødvendige for dagens samfunn. Ubemannede farkoster har landet på Mars, og andre er på vei mot ulike deler av vårt solsystem, og også lenger ut.

Utviklingen av en teknologi for å erobre rommet har ført til en rekke teknologiske nyvinninger. Den massive satsingen har gitt indirekte resultater som vi kanskje ellers ikke ville fått. De siste årene har det også vokst fram en kommersiell romindustri. 

Teslagründer Elon Musk har fått mye oppmerksomhet om sitt prosjekt for å tilby reiser til Mars. Også Boeing er i gang med lignende prosjekt. Mange flere land enn USA og Russland har engasjert seg, med Kina og Israel blant de som satser mest. Det er grunn til å regne med at menneskene vil bevege seg mer ut i rommet i kommende år.

Mange av våre lesere husker bildet som ble sendt fra Apollo 8 julekvelden for litt over femti år siden: Bildet av jorden som en skinnende blå perle midt i det svarte tomrommet. Mens bildet ble sendt, leste astronautene Bibelens skapelsesberetning. 

Det er jorden som er vårt hjem og vårt kall. Å ta vare på den er en større og viktigere oppgave enn å erobre rommet. Dersom romfarten blir en plan B, en rømningsvei bort fra en jord vi har ødelagt, har vi feilet stort. Den viljen til innsats og til å nå målet som førte til månelandingen, trenger vi nå å bruke for å ta vare på vårt hjem.

LES OGSÅ: Rett før Neil Armstrong tok et stort steg for menneskeheten, feira Buzz Aldrin nattverd inne i månelandingsfartøyet Eagle. Det ville NASA helst holde hemmelig.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere