Petter Gottschalk

Professor i IT-
strategi ved Handelshøyskolen BI
2

Økonomisk kriminalitet i religiøse miljøer

Forskning viser at den høye tilliten i religiøse miljøer gir gode muligheter til å slippe unna lovens lange arm om man begår økonomisk kriminalitet.

Publisert: 21. jul 2019

Tidligere nestleder i KrF, Dagrun Eriksen, startet debatten om korrupsjon i bistand ved å mene at litt er greit. Hun mener at hvis man «mister en kvittering» skal man likevel få beløpet refundert. Det skrev hun i Klassekampen. Noe av debatten foregår også i Vårt Land. Stephanie Dietrich og Hans Morten Haugen ved VID vitenskapelige høgskole spør i Klassekampen 4. juli om jeg «kan dokumentere at det er mer korrupsjon i eksempelvis diakonale organisasjoner enn i andre organisasjoner». Jeg skrev i Klassekampen 2. juli at «korrupsjon og andre former for økonomisk kriminalitet er utbredt i tillitsbaserte virksomheter som for eksempel religiøse miljøer».

Gode muligheter

I religiøse miljøer er villigheten noe mindre, mens muligheten er noe større til å begå økonomisk kriminalitet, viser forskning. Derfor blir det omtrent like mye økonomisk kriminalitet i religiøse miljøer som i ikke-religiøse miljøer.

Villigheten er noe mindre, i hvert fall villigheten til å berike seg selv. Men villigheten til å berike menigheten kan likevel være stor. Medlemsjuks for å få mer statsstøtte er for eksempel attraktivt. Underslag til eget forbruk er derimot ikke akseptert. Et sterkt forhold til troen og villighet til å følge hva religionen anser som riktig oppførsel, kan åpne for misligheter. Mye frivillig arbeid legges ned, og man kan føle seg berettiget til enkelte lovbrudd.

Villigheten kan øke dersom lederen går foran som et dårlig eksempel. Det kan skape vond samvittighet at man som medløper ikke tror på det samme som lederen, hvor lederen misbruker sin posisjon både som sjef og som åndelig veileder.

Tillit uten kontroll 

Muligheten er stor fordi de fleste religiøse miljøer er basert på tillit uten kontroll. Man blir i mindre grad mistenkeliggjort. Man tror godt om andre og har en lavere grad av kritisk tenkning. Godtroenhet bidrar til å skape problemer. Man forventer mer av religiøse personer. Økonomisk kriminalitet fører ikke alltid til politianmeldelse, noe KrF-styrte Grimstad kommune er et ferskt eksempel på (Agderposten 29.03.2018).

Muligheten er stor fordi andre viser barmhjertighet og gir tilgivelse ved lovbrudd. Man har høy terskel for å anmelde til politiet. Det er derimot lav terskel for tilgivelse. Hvem skal kaste den første steinen? Man ønsker å ta vare på de som har betydd noe og vil derfor være sikrere i sin sak. Religiøse ledere blir ofte beskyttet på grunn av deres betydning som rollemodeller og forkynnere. Man kan være bekymret for omdømmet og håndterer derfor misligheter internt.

Det er forsket mye på villighet og mulighet for økonomisk kriminalitet i religiøse miljøer. En felles religiøs tro reduserer aksepten for lovbrudd, samtidig som religion i seg selv ikke virker avskrekkende. Religiøse personer kan være like umoralske, selv om de fremstiller seg selv som mer moralske. Dette gjelder villigheten til å begå økonomisk kriminalitet.

Attraktiv arena 

Når det gjelder muligheten til å begå økonomisk kriminalitet, kan tillit lett bli misbrukt, blant annet på grunn av en felles religiøs identitet. Derfor kan religiøse institusjoner være en attraktiv arena for økonomisk kriminalitet. Økonomisk kriminalitet i regi av kirkeledere blir gjerne ignorert.

Man blir alltid overrasket når økonomisk kriminalitet avsløres i religiøse miljøer, selv om det ikke lenger er uvanlig. Jeg skrev nylig en artikkel i Police Science and Management om hvor vanskelig det kan være for politiet å etterforske mistanker i slike miljøer.

To av mine studenter skrev i fjor masteroppgave om presten Are Blomhoff som var administrerende direktør i Stiftelsen Betanien. Blomhoff ble dømt til fengsel i 3 år for underslag av nærmere 20 millioner kroner, som han hadde brukt til å kjøpe leilighet og fester med prostituerte i Spania. Han skulle bygge opp et pleiehjem i Spania for stiftelsen.

Rasjonalisert krim 

Studentene drøftet graden av skyldfølelse som påvirkes av forbryterens evne til å rasjonalisere egne handlinger. Det finnes en rekke teknikker for å nøytralisere skyldfølelse: fraskrive seg ansvaret, nekte for skade, nekte for offer, fordømme dem som kritiserer, appellere til høyere lojalitet, hevde handlingen er innenfor egen tabbekvote, påstå feil i loven, påstå at handlingen er vanlig og dermed normal, føle seg berettiget, avveie hensyn, hevde nødvendighet, fremstille seg selv som offer, og påstå at regelverket er for komplisert.

Disse nøytraliseringsteknikkene benyttes til å rasjonalisere egne lovbrudd. I en medløperrolle vil man i religiøse miljøer lettere følge en leder. Mange i religiøse miljøer vil mene at det burde være lov. Noen religiøse ledere føler seg berettiget til handlingen så lenge det ikke er i strid med troen.

5 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
22 dager siden / 1828 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
14 dager siden / 1589 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
22 dager siden / 1566 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
21 dager siden / 1497 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
13 dager siden / 1395 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
15 dager siden / 1343 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
11 dager siden / 1257 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
26 dager siden / 1164 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere