Pål Georg Nyhagen

188

Demokratiets friheter og fordringer:

Å "forstå" sårede religiøse følelser og opplevde krenkelser, og samfunnsmessig følge opp de såredes krav i en feilplassert og misforstått toleranse og «inkludering», er farlige steg på veien til et samfunn som underminerer de goder og rettigheter vi tar for gitt. Inkludering betyr nemlig også å inkluderes inn i demokratiets friheter og fordringer.

Publisert: 22. jul 2019

Å "forstå" sårede religiøse følelser og opplevde krenkelser, og videre samfunnsmessig følge opp de såredes krav i en feilplassert og misforstått toleranse og «inkludering», er farlige steg på veien til et samfunn som underminerer de goder og rettigheter vi tar for gitt. Inkludering og integrering betyr nemlig også å inkluderes inn i demokratiets friheter og fordringer.

Muslimsk Fellesråd i Rogaland vil at en bronseplate med navnet til en fredsprisvinner fjernes fra et fortau i Stavanger fordi vedkommendes navn er det samme som profetens. Her bør man bestemt minne om de grunnleggende verdier samfunnet er tuftet på: Den enkelte troendes sårhet og fornærmethet er vedkommendes eget ansvar - uansett religion; og det er ikke nødvendigvis slik at en opplevelse av krenkelse er tilstrekkelig grunn for å følge opp den fornærmedes krav eller gå på akkord med våre demokratiske verdier. Allerede vedtatte og praktiserte verdier og prioriteringer har ikke nødvendigvis alltid vikeplikt for andres trosmessige sådanne. Demokratiets kjerneverdier, feks. ytringsfriheten, kjennetegnes altså også ved at de utfordrer. 

Den iboende religionsfriheten åpner selvsagt også for å presentere troslærers teologi og antropologi som samtidig kan provosere andre. Toleranse har altså alltid en pris. For alle. Og den må man være villig til å betale om demokratiet og freden skal bestå. Vi må kunne tåle andres ytringer, selv om vi langt fra sympatiserer med dem. Demokrati og ytringsfrihet kan altså også bety det å bli utsatt for ubehag og provosering. Og det er nettopp her disse verdienes fordringer kommer til syne. 

Enhver har naturligvis krav på respekt for retten til deres livssyn; uansett innhold eller manglende sådanne. Men her følger alltid som konsekvens at noen andre igjen ikke respekterer det man tror på; disse kan sågar finne troen høyst tvilsom, latterlig og provoserende. Fordommer er slitsomme, og kan gi negative utslag. Men ikke all kritikk og praksis er uttrykk for fordommer. Troende kan altså i noen tilfeller oppleve at ateister og andre religiøse gjør narr av deres tro eller kritisere det irrasjonelle og absurde preget troslæren ser ut til å ha fra et utenfraperspektiv. Og dette er virkende ledd i den fordrende ytringsfriheten og demokratiets (for noen) mer syrlige frukter som man selvsagt må akseptere: Mangfold og farverikt fellesskap bygger på gjensidighet. Her i møte med kritikk, så kommer også som konsekvens prøven på den enkelte troendes etiske standard. Man har på den annen side selv retten til å ytre seg vel så negativt om kritikernes tro eller manglende sådanne. Men man  jo ikke: Man retter best en feil gjennom å gjennom handling illustrere hva som er det bedre alternativet. Det er uansett kanskje mest fruktbart å innlede til drøftelser og debatt hvilket forutsetter aktiv lytting og respekt; og ikke alene (!) provosere? Alternativet kan bli en usunn kulturkonflikt.

Enkelte (!) konservative muslimske innvandrere, som for all del er velkommen, kan synes å vise en lavere toleranse for ymse varianter av religionskritikk og gjensidighet med henblikk på islam. Dette har muligens sin opprinnelse fra kulturpregingen i ensrettede muslimske samfunn der de aller fleste langt på vei tenker det samme om samfunnsnormer og religion; samt at stat og religion lever i en usalig maktsymbiose? Man skifter som kjent ikke sosial habitus, bias eller endrer sym- og antipatier like lett som adresse. Jeg vet. Jeg har bodd i konservative syd-Tyskland og i Israel. 

Å leve i demokrati og under ytringsfrihetens mangfold kan oppleves som en brutal overgang for flere som kommer fra andre kulturers internaliserte rammer og normer. Men her er det den enkelte innvandreren som får den største oppgaven; samt oss andre som i imøtekommende dialog bør bedrive voksenopplæring av våre nye naboer. Men da bør han og hun som innvandrer kanskje vise mot og være villige til å lytte aktivt for om mulig å utvide horisonten noe hva gjelder det nye samfunnets fordrende premisser? 

Det er dog ikke alltid lett. Under usikkerhet og uro blir det enklere å søke trygghet, legitimitet og aksept i egne miljøer hos andre fra egen kultur. Og dermed blir prosessen inn i det nye hemmet, i verste fall. At flere forholder seg slik er dog ikke sjeldent en konsekvens av de nye omgivelsenes (vår!) uforstand og fordommer. Vi etnisk norske kan m.a.o. bidra til den segregering, ensretting og fundamentalisme vi setter liten pris på; våre noe kategoriske og fordomsfulle påstander om "de andre" kan lett bli selvoppfyllende profetier. Vi må uansett respektfullt presentere samfunnets kvaliteter og krav tydelig; ikke ta for gitt at alle som kommer tar dette ukritisk og automatisk til seg. Men dette blir selvsagt en utfordrende prosess hvor den andre trenger tid i sin snubling inn i det nye og utfordrende.

Å "forstå" sårede religiøse følelser og opplevde krenkelser, og samfunnsmessig følge opp de såredes krav i en feilplassert og misforstått toleranse og «inkludering», er farlige steg på veien til et samfunn som underminerer de goder og rettigheter vi tar for gitt.  Inkludering betyr nemlig også å inkluderes og integreres inn i demokratiets friheter og fordringer. Også innvandreren må la seg integrere. Videre finnes det flere moderate og liberale demokrativennlige muslimer (og andre troende) som gjerne ser at vi står opp og forsvarer de demokratiske verdiene; SLIK støtter vi deres interne kamp for frihet og rettigheter. Aksepterer og legitimerer vi de konservative kreftenes krav, så hjelper vi samtidig disse internt i de respektive trossamfunn. Dette setter muligens f.eks. ikke alle kvinner, homoseksuelle og andre minoriteter innad spesielt pris på. 

Det er uansett de og vi som krenkes og såres som møter fordringene hva gjelder toleranse; ikke den og de som utøver det vi ikke liker.

6 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
22 dager siden / 3370 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
28 dager siden / 2454 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
16 dager siden / 2452 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
30 dager siden / 2366 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1826 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
13 dager siden / 1661 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
29 dager siden / 1504 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
10 dager siden / 1401 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere