Verdidebatt

En åpen kirke for folk!

Å bli kalt en interesseorganisasjon er en hedersbetegnelse.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Erling Birkedal, 1. kandidat på Nominasjonskomiteens liste i Borg, forklarer (ufrivillig?) hvorfor folk bør stemme på Åpen Folkekirke ved kirkevalget (VL 10.07). For ham er likekjønnet ekteskap en «sak» som har «funnet sin kirkepolitiske løsning».

For mange flere enn vi som er LHBT-personer, er likekjønnet ekteskap ikke en «sak». Det er en 40-årig historie om å bli trampet på som nå har snudd, slik at vi opplevde at Gud tok imot folks kjærlighet og fikk oppreisning etter mange års diskriminering. For mange var vedtaket om likekjønnet ekteskap som en åpenbaring av hva en åpen folkekirke betyr. Det var et signal om at kirken er åpen for alle som hadde vært usikre på om kirken var for dem. Det traff en moralsk nerve hos mange og åpnet for stort engasjement.

Men for Birkedal er dette en «sak» som nå er ryddet bort slik at Åpen folkekirke har mistet sin berettigelse. Nominasjonskomiteens liste i Borg og flere andre skryter av at deres lister «representerer ingen organisasjon eller interessegrupper.»

Viktige organisasjoner

Det er ikke noe å skryte av, det er til å gråte av. Hvor ville kirken vært uten organisasjoner og interessegrupper som hadde stått opp for å gjøre kirken til en mer åpen folkekirke? Hvordan kom «folk» til å bety «også kvinner» når det gjaldt prester, hvis ikke norske kvinneorganisasjoner og Norsk kvinnelig teologforening hadde engasjert seg? Og hvordan ville homofile og lesbiske blitt synlige som del av folkekirken uten Åpen Kirkegruppe? Når nominasjonskomiteens lister vil distansere seg fra organisasjon og interessegrupper, risikerer de å lukke seg for de menneskene disse gruppene arbeider for.

Nominasjonskomiteen i Hamar bispedømme har derimot grepet den utfordringen kirken står overfor når det gjelder å møte mennesker. Den sier: «Siden Kirkemøte 2016 vedtok å likestille ekteskapet mellom mann og kvinne og likekjønnede, har dette ikke vært et fremtredende tema nå. Vi har gått et steg videre ved å utfordre kandidatene på kirkas arbeid med likestilling og likeverd på ulike områder.»

Mer likeverd

Dette vil sikkert Åpen Folkekirke være enig i, likestilling og likeverd er ikke noe som blir ferdig en gang for alle. Det tar tid å endre og fortsatt er det mange miljøer med negative holdninger til LHBT-personer. Derfor har Kirkerådet opprettet et utvalg som skal arbeide for å støtte LHBT-personer i kirkelig arbeidsliv og for å øke kunnskapen om LHBT. Samtidig peker programmet til ÅF på andre områder og grupper der likestilling og likeverd må utvikles, f. eks. språklige minoriteter, flyktninger, mennesker som har opplevd overgrep.

Birkedal omtaler denne delen av ÅF’s program som «allment akseptert kirkepolitikk.» Men det ligger en forkynnelse av forholdet mellom Gud og mennesker og av alle menneskers verdi også i punktene om organisasjon og struktur. Innenfor alle programpostene er det vekt på at kirken skal være åpen og inkluderende for alle, og særlig for dem som trenger det mest.

Hedersbetegnelse.

Åpen folkekirke er en bevegelse som vil gjøre kirken åpen for alle mennesker som ønsker å høre til. Hvis noen vil kalle det en interesseorganisasjon, synes jeg det er en hedersbetegnelse.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt