Verdidebatt

Troendes identitet

Den enes tro kan true en annens eksistens om troen skulle få fotfeste i reelle handlinger. Det har vi sett flere eksempler på i nær fortid.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Er det innenfor å stille spørsmålstegn ved hvordan vi som samfunn har tenkt å håndtere slike motsetninger?  Skal vi late som de ikke er reelle, eller skal vi ta standpunkt?

«Debattens utgangspunkt bør være at mennesker er fullt ut akseptert, ikke bare som mennesker, men som religiøse mennesker», uttaler Vårt Land på lederplass (15.07). Når mennesker får høre at troen deres er uønsket. Så hører de at de er uønsket.

Det er forståelig og ville ikke vært noe problem for meg om jeg ikke oppfattet det slik at min egen identitet, ja til og med rett til liv, utfordres av andres tro. Hvem er det da som skal gå av med seieren i den kampen? Begge to kan ikke få ha sin identitet i behold samtidig? I alle fall ikke hvis troen skal praktiseres i samfunnet. Da blir det en interessekamp.

Reell konflikt

For meg som homofil har det lite å si hva jeg tror, jeg er den jeg er uansett hva jeg tror. Jeg kan prøve å praktisere annerledes, men det nytter ikke å komme unna min egen natur. En troende opplever nok egen religion nærmest som naturgitt også. Vel. Jeg har ikke tenkt til å slutte å kjempe for min rett til liv og frihet, like lite som jeg antar troende vil slutte å kjempe for sin trosfrihet. Da får jeg heller ta en politisk kamp om hvem som skal få sin rett gjennom. Jeg mener da at troende faktisk har mulighet til å endre sin tro slik at det er rom for mitt liv, og at retten til et fritt liv står høyere enn retten til trosfrihet når disse er i konflikt. Hvordan skal jeg kunne kjempe for min rett til liv uten å tråkke på andres tro? Når det faktisk er troende som mener at jeg ideelt sett burde drepes?

En slik konflikt oppleves kanskje som oppkonstruert, men den er faktisk helt reell, selv for homofile i Norge. Det pågår en kamp på liv og død for homofile og over hele verden. Før var venstresiden en alliert mot religionen, nå oppleves de mer som en alliert på de troendes side. Troende tror de kan forholde seg nøytrale, dermed fortsetter praksisen med forfølgelse og undertrykking av homofile.

Religiøs nedlatenhet

Det trenges en debatt om hvilken menneskerett som skal stå sterkest som ideal i Norge. Retten til liv og til å elske hvem en vil, eller trosfriheten. Hvis det er din tro at jeg ideelt sett burde drepes, er det da etisk riktig av meg å kjempe med nebb og klør mot din tro og dermed kanskje mot din identitet, eller skal jeg la deg tro hva du vil, tolerere deg, og håpe du aldri får makt til å gjennomføre troen din? Er det bare om man påberoper seg Gud på sin side at aksept for homofiles mindreverdighet skal aksepteres eller i alle fall tolereres, eller gjelder det også når det er rent politiske bevegelser som mener dette?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt