Bind lastene til masten

Da Odyssevs på hjemturen fra Troja skulle passere sirenene, stappet han voks i ørene på mannskapet og ba dem om å binde ham til masten. Han kjente til forlokkelsen fra øya, og visste at viljen var maktesløs i møte med sirenenes sang. Da de lokket på ham, ba han mannskapet om å knyte opp tauene. I stedet bant de ham hardere fast, til de ikke lenger kunne høre sangen og var utenfor fare.

Dermed har Homers Odysseen gitt oss det snart 3.000 år gamle uttrykket om å binde seg til masten. Det handler om å komme ens menneskelige begrensninger i forkjøpet, for ikke å gi etter for kortsiktige fristelser. Hver og en av oss gjør dette daglig, så ofte at vi ikke lenger tenker over det. Vi gir ikke alltid etter for kortsiktige impulser, fordi vi av erfaring vet at det forføreriske eller bekvemmelige på kort sikt, kan være ødeleggende på lang sikt – både for ens egen karakter og for menneskene man bryr seg om.

Dette er på individnivå, men også på samfunnsnivå innfører vi insentiver og regler for å legge til rette for det som er godt. Da røykeloven trådte i kraft for 15 år siden, var protestene mange. Siden har de stilnet, og i dag er de aller fleste enige om at den er et gode – selv om den berører enkeltmenneskets frihet.

I dagens avis intervjuer vi klimaprofessor Carlo Aall, som tar til orde for både positiv og negativ tvang i klimakampen. Positiv tvang kan være å flytte subsidier inn i klimavennlig matproduksjon, mens negativ tvang kan innebære at det ikke skal lønne seg økonomisk å bruke kraftfôr og kunstgjødsel.

Av de områdene Aall mener staten bør regulere, er flytrafikken: «Man må regulere kapasiteten på flyplassene, og kanskje ta vekk rullebaner istedenfor å legge til nye. Da blir det færre fly», sier han. Vi som enkeltpersoner og forbrukere kan gjøre mye, men staten må også gå foran.

Løsningen er ikke mindre demokrati, eller et slags «økologisk diktatur». Men det ville vært til stor hjelp om vi som samfunn kom til en sterkere enighet om hvor mye som står på spill med klimaendringene – både i ord og i gjerninger. «Under 2. verdenskrig la land som USA om både produksjon og forbruk nesten over natta, og alle forsto at det var nødvendig for å vinne krigen», sier Aall. Det er denne mentaliteten vi nå i fredstid må finne sammen.