Åpen folkekirke har mer på programmet

Jeg har med interesse fulgt meningsutvekslingen mellom representanter for nominasjonskomiteens lister i ulike bispedømmer og Åpen folkekirke den siste tiden. Selv har jeg vært leder for Borg bispedømmeråd den siste perioden og kjenner dermed godt til den situasjonen Erling Birkedal refererer til i sitt siste innlegg. Jeg er imidlertid ikke umiddelbart enig i hans refleksjoner.

Jeg er enig i at bispedømmerådet i Borg har fungert som et godt kollegium med åpne diskusjoner, også på tvers av de listene vi stilte til valg for. Det er naturlig at listetilhørighet ikke spiller en avgjørende rolle i for eksempel tilsettingssaker (unntatt i bispedømmer der noen representanter for nominasjonskomiteens lister vil nekte å tilsette homofile prester).

Dårlig hukommelse

Jeg tror imidlertid hukommelsen spiller Birkedal et puss når han hevder at det kun er i saken om likekjønnet vigsel at skillelinjene mellom listene er kommet til syne. Både spørsmål om kirkeordning, valgordning og ordning for tilsetting av biskop er eksempler på saker der det etter min oppfatning har vært argumentert prinsipielt fra Åpen folkekirkes representanter med utgangspunkt i det programmet vi ble valgt på. Argumentasjonen har kanskje ikke vært like tydelig fra nominasjonskomiteens liste, fordi de ikke har et felles ståsted. Der ligger hovedproblemet med nominasjonskomiteens liste - velgerne kan bidra til å velge kandidater de er totalt uenige med.

Videre peker Birkedal på at Åpen folkekirke nærmest ønsker et brudd med den demokratiske linken mellom lokalkirken og nasjonalkirken. Det er ikke riktig, men vi er nok uenige om hvem lokalkirken er. Birkedal legger stor vekt på menighetsrådene. Jeg har selv sittet i menighetsråd de siste 14 årene, og vet selvsagt hvor viktig del av menighetens arbeid disse rådene gjør. I Åpen folkekirke legger vi imidlertid like stor vekt på de som utgjør menigheten, nemlig alle de døpte. De har stemmerett, og de kan velge sine representanter. Velgerne er i stand til å gjøre egne vurderinger ved valg til både kommunestyre og storting. På samme måte er velgerne selvsagt i stand til å gjøre et valg både til menighetsråd og bispedømmeråd/Kirkemøte uten at menighetsrådene skal være mellomledd.

Representerer folkekirken

Mandatet kommer fra velgerne, ikke fra hvem som har nominert kandidatene. Derfor er det viktig for Åpen folkekirke at velgerne skal vite hvem de stemmer på og hva deres stemme betyr. Flere innlegg har dokumentert at dette blir skjult for velgeren hvis man stemmer på nominasjonskomiteens liste. Valgresultatet sist viste at Åpen folkekirke fikk oppslutning fra over 60 prosent av velgerne. Det viser ikke bare stor støtte til vår politikk, men også at vi representerer en bredde i folkekirken. Vårt program viser velgerne at det vil vi fremdeles gjøre,

Jeg er enig med Erling Birkedal, og andre på nominasjonskomiteens lister, i mange kirkepolitiske saker. Noen av dem kunne jeg kanskje også vurdert å stemme på. Men variasjonen i kirkepolitisk ståsted innad på nominasjonskomiteens lister er så stor at jeg aldri kunne tenke meg å risikere at min egen stemme sørget for at de jeg er mest uenig med ble valgt.