Fra grøftekantene til hovedveien

Tidlig i 2019 fikk jeg forespørsel om å stille som kandidat for Åpen folkekirke (ÅF) til bispedømmerådsvalget i Stavanger. Det var stort å bli spurt om et så ­alvorlig kandidatur, allikevel kunne jeg ikke takke ja.

Jeg er grunnleggende uenig med ÅF. Organisasjonen med sine lister fremmer ønsker og ideer jeg sliter med å finne argumenter og holdepunkter for. Det er stort sett gode begrunnelser fra et samfunnsperspektiv, men deres ­påstander om at Bibelen underbygger deres ønsker og ideer, er jeg ikke helt enig i. Vi må etter min mening skille mellom et forsamlingshus og et vigslet gudshus.

Videre opplever jeg at ÅF har en holdning til at det å stemme på noen andre enn dem, bidrar til å lukke kirken. Det villeder mottakeren unødvendig. Kort sagt er det ikke noen sammenheng mellom hvem som får gifte seg og hvem som er velkommen i kirken – den har rom for alle.

Konservativt alternativ

Etter ganske raskt å ha konkludert med at ÅF ikke var en liste jeg kunne være kandidat for, tenkte jeg at når ballet først var åpnet, kunne jeg jo utforske «konkurrenten». Bønnelista viste seg først å være en god plass for meg. Deres ­visjon om å arbeide for en kirke bygget på Bibelen som sin autoritet, var noe jeg falt for. Bønnelista er ei konservativ liste med flere gode tanker og drømmer som tar utgangspunkt i Bibelen. Allikevel innså jeg etter hvert at tross mange gode tanker om hvordan kirken skal være, så måtte jeg trekke meg på grunn av enkelte saker som jeg innså at jeg aldri kunne stå for personlig. Dermed stod jeg igjen uten kandidatur.

Noen uker senere fikk jeg telefon fra en hyggelig mann i nominasjonskomiteen i Stavanger som spurte meg om han kunne foreslå meg som kandidat til nominasjonskomiteen han satt i. Flere uker senere på ferie i Afrika får jeg e-post om at jeg er blitt tildelt ­andreplassen på nominasjonskomiteens liste i Stavanger.

God landing

Nominasjonskomiteens liste er generelt et godt sted å lande på kjenner jeg. Selv om det er lett i kampens hete å tiltrekkes av kirkens ytterpunkter. Når jeg ser på grunnlaget for dannelsen av listen, er jeg helt trygg på at jeg har endt på riktig sted. For nominasjonskomiteens liste er satt sammen av en nominasjonskomité som igjen er valgt prostivis av sine menigheter. Dermed har vi en liste basert på den lokale kirkens menig­heter og ikke av en liten interessegruppe ­eller enkeltsak som drivkraft for listen og kandidatenes plassering.

Kandidatene på nominasjonslisten representerer flere bakgrunner, historier, drømmer, visjoner, mål og ideer, men allikevel er vår felles holdning at vi vil vår lokale kirkes aller beste. Nettopp derfor og på grunn av tryggheten i prosessen vi speiler, er det klokt å lese seg opp på kandidatene fra denne listen der du bor. Vi er ikke bundet av et felles program, men jobber sammen om hva vi som enkeltpersoner vil for Den norske kirkes aller beste. Godt valg!

Therese Egebakken
2. kandidat på nominasjonskomiteens liste 
i Stavanger bispedømme