Patricia Kaatee

2

Nye fremskritt for samtykkelov

Danmarks nye regjering skal omdefinere voldtektsbegrepet. Det burde Norge også gjøre.

Publisert: 10. jul 2019

Skrevet av Patricia Kaatee, politisk rådgiver Amnesty Norge og Stefan Simanowitz, media manager, Amnesty 
Inter­national

Nylig la den nye danske­ regjeringen, ledet av Mette Frederiksen, fram et manifest som skisserte ambisjonene for sin første periode. Manifestet som heter «En rettferdig retning for Danmark», fokuserer primært på politikk for å håndtere klima­krisen og med saker som bolig, transport og hjemløshet. Men det inneholder også en viktig forpliktelse til å anerkjenne i lovs form at sex uten samtykke er voldtekt.

Til tross for sitt rykte som et land hvor likestilling har kommet langt, er virkeligheten for kvinner i Danmark brutal når det gjelder voldtekt. Utdaterte lover bruker fortsatt en definisjon av voldtekt basert på hvorvidt den seksuelle omgangen skjer med bruk av fysisk vold, trussel­ ­eller tvang, eller om offeret er ute av stand til å motsette seg den seksuelle omgangen. Alternativet er en definisjon som bygger på mangel på frivillighet og samtykke. Det er dette den nye danske regjeringen nå har forpliktet seg til.

Dypt problematisk 

Forestillingen om at en person samtykker til sex fordi hun ikke gjør ­fysisk motstand, er dypt problematisk, særlig siden eksperter har dokumentert at voldtektsrelatert paralyse, «å fryse til», er en svært vanlig fysiologisk og psykologisk reaksjon hos mennesker som utsettes for seksuelle overgrep.

Dette fokuset på motstand og vold fremfor samtykke, har ikke bare betydning for hvem som ­anmelder voldtekt. Det begrenser også samfunnets forståelse av hva som utgjør seksuell vold, og dermed også muligheten til å forebygge voldtekt og forhindre straffrihet.

Spørsmålet om voldtektsrelatert paralyse, var sentralt i forrige ukes dom mot fem menn kjent som «the Wolf Pack» i Spania. Mennene ble dømt til 15 års fengsel for en brutal gjengvoldtekt i Pamplona i 2016. Høyesterettsavgjørelsen overprøvde dommen fra en lavere rettsinstans, som tidligere hadde slått fast at det ikke var dokumentert tilstrekkelig bruk av vold eller trusler for at forbrytelsen skulle kunne betraktes som voldtekt. Saken er et glassklart eksempel på hvorfor også Spania bør endre sin voldtektslovgivning.

Økende trend

Flere land i Europa har, eller er i gang med å innføre samtykkebasert voldtektslovgivning. I fjor ble Island og Sverige det syvende og ­åttende landet i Europa som vedtok ny lovgivning hvor voldtekt defineres på grunnlag av mang­lende samtykke. I Hellas­ har parla­mentet nylig vedtatt en voldtektsbestemmelse i straffeloven som anerkjenner at sex uten samtykke er voldtekt, og at fysisk vold ikke kreves for at overgrepet skal betraktes som voldtekt. På samme måte er også forslag om å endre gjeldende voldtektslovgivning blitt fremlagt for de folkevalgte forsamlingene i Portugal og Sveits.

På tross av denne fremgangen, er der fremdeles bare ni land i Europa som per i dag har en straffelov som fastslår at sex uten samtykke er voldtekt. Betydningen av å endre voldtektslovgivningen kan ikke undervurderes. Det vil ikke i seg selv fjerne voldtekt som problem, men det kan få en viktig holdningsskapende og forebyggende effekt, ved å fastsette en tydelig rettslig norm som fastslår hva voldtekt er.

Høyst nødvendig 

En offensiv satsing på det forebyggende og holdningsskapende arbeidet mot voldtekt er høyst nødvendig. Tall fra en fersk forekomst­undersøkelse, viser at én av 20 kvinner i EU, rapporterer å ha vært utsatt for voldtekt etter fylte femten år. Det er rundt ni millioner kvinner. Til tross for overtredelsens alvor, er voldtekt fortsatt enormt underrapportert i hele Europa. Frykt for ikke å bli trodd, manglende tillit til rettssystemet eller feilplasserte oppfatninger om skyld og skam, gjør at mange kvinner og jenter ikke anmelder voldtekt.

En annen fersk undersøkelse viser at mer enn én av fire personer i EU mener at samleie uten samtykke kan rettferdiggjøres dersom offeret er påvirket av alkohol eller narkotika, dersom hun frivillig har vært med gjerningspersonen hjem, er utfordrende kledd, ikke sier tydelig nei eller ikke gjør motstand.

Myter og kjønnsstereotype oppfatninger om kjønn og seksualitet påvirker måten voldtektsanmeldelser håndteres av rettssystemet, og kan bidra til en lav grad av rettsforfølgelse, og den omfattende straffefriheten for voldtekt vi i dag ser.

Henger etter 

Amnestys rapport om voldtekt i de nordiske land som ble offentliggjort tidligere i år, viser at mellom 75 og 80 prosent av voldtektsanmeldelsene som etterforskes av ­politiet i Norge, blir henlagt. En av årsakene til henleggelsene er at manglende samtykke til seksuell omgang i seg selv ikke er nok til å kunne bli dømt for voldtekt i Norge. Med den positive utviklingen i alle de nordiske land og i Europa for øvrig, risikerer Norge nå å komme langt etter i arbeidet for å modernisere voldtektslovgivningen. Dette vil på sikt kunne undergrave tilliten til rettssystemet i Norge.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
24 dager siden / 3566 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
18 dager siden / 2537 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
rundt 1 måned siden / 2483 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1863 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
3 dager siden / 1802 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
15 dager siden / 1703 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
3 dager siden / 1577 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
12 dager siden / 1410 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere