Verdidebatt

Kirkevalget må sikre kontakt mellom lokalkirken og kirkemøtet

Jeg oppfatter at den største uenigheten mellom meg og Åpen folkekirke i dette kirkevalget er knyttet til selve valgordningen. Likevel sier de lite eller ingenting om dette i sitt program.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Gard Realf Sandaker-Nielsen i Åpen folkekirke har et nytt innlegg (Verdidebatt 4.7.19 og VL 5.7.19) der han kritiserer nominasjonskomiteens lister, og hvordan vi informerer om oss selv. Indirekte tillegger han meg meninger jeg ikke kjenner meg igjen i. Jeg tror ikke vi er så uenige i mange kirkepoliske saker, slik det kan skapes inntrykk av. Jeg vil også ha en åpen og demokratisk kirke, for alle som vil. Jeg erkjenner også at Sandaker-Nielsen og andre personer på ulike lister, vil det beste for kirken. Spørsmålet er hel tiden hva som er det beste. Han kritiserer meg for å ha omtalt ÅF som en interessegruppe og også «marginal» interessegruppe. Det siste er ikke riktig. Men jeg håper da virkelig at ÅF vil være en interessegruppe, i den forstand at man vil noe for kirken. Ellers hadde en vel ikke stilt egne lister.

Listevalg 

Sandaker-Nielsen viser til kirkemøtets vedtak om valgregler. Han kom i mindretall. Kirkemøtets flertall vil ha nominasjonskomiteens liste. Selv om ÅF «vant kirkevalget» i 2015 har de ikke flertall i Kirkemøtet. Ca. 30 % av medlemmene er ansatte representanter (biskoper, prester og andre tilsatte). Kirkemøtet ønsket en liste med mangfold av kandidater, foreslått av menighetene. Slik har det vært helt siden Kirkemøtet ble etablert tidlig på 1980-tallet. Når ÅF og andre allikevel velger å stille lister er det dem som gjøre det til et listevalg, at lister settes opp mot hverandre. Da må nominasjonskomiteens lister ta ansvar i den rollen vi får. Vi må synliggjør listen, samtidig som den enkelte kandidat presenterer seg selv.

Lokalkirken og nasjonalkirken

Kirkemøtet opptrer på to ulike måter. Møtet er på den ene side øverste organ for nasjonalkirken (rettssubjekt Den norske kirke), og på den annen siden opptrer møtet som det representative organ for menighetene (trossamfunnet Den norske kirke). Helt fra etablering av Kirkemøtet har menighetene hatt en sentral rolle i valg av medlemmer. Inntil for få år siden har det vært indirekte valg – der de enkelte medlemmene i rådet har hatt stemmerett. De siste årene har det utviklet seg i retning av direkte valg – der alle kirkemedlemmer har stemmerett. Men kandidater er fortsatt foreslått av menigheter, og prioritert av felles nominasjonskomite. Åpen folkekirke bryter denne tradisjonen når de ønsker bare lister fra grupperinger / interessegrupper til bispedømme/kirkemøte. Jeg har ikke registrert at ÅF stiller noen lister til menighetsråd. De bryter den formelle demokratiske koplingen mellom menighet / lokalkirken og den nasjonale kirke. Her er vi uenige. Jeg vil at menigheten fortsatt skal ha en rolle i valg til kirkemøtet, det organet som også har som formål å ivareta menighetenes beste.

Skuffet og beroliget

Sandaker-Nielsen gjentar til stadighet at ÅF er tydelig på hva en vil, og at det er enklere for velgerne å stemme når en kan velge en liste med et program. Velgerne vet hva en får, heter det. Jeg blir både skuffet og beroliget når jeg leser ÅF sitt program. Jeg blir skuffet over ikke å finne klare svar på aktuelle kirkepolitiske saker. Jeg vet ikke hva velgerne får på de fleste saksfelt, om en stemmer på ÅF. Jeg blir beroliget på den måten at det meste av programmet er allment akseptert kirkepolitikk. ÅF sine kandidater må forholde seg til ulike saker i en dialogisk form. Min erfaring siste periode bekrefter også at det er slik. Jeg kan ikke huske at ÅF sine representanter i mitt bispedømme har henvist til at de stemmer ut fra sitt program, annet enn i likekjønnet ekteskap. Vi er et kollegium på ti medlemmer som drøfter og søker å komme frem til gode løsninger for kirken. Hvem som er valgt på hvilken liste er i praksis ikke synlig. Avstemninger følger nesten aldri slike skillelinjer. Det er under konstituering og valg av posisjoner det blir tydelig. Da er det naturlig at «flertallet rår».

Uklart prosjekt

Det er vanskelig å forstå at «velgerne vet hva en får» ved å stemme på ÅF i år. For fire år var spørsmålet om likekjønnet ekteskap på dagsorden. Den saken har funnet sin kirkepolitiske løsning. Jeg kjenner ingen fra nominasjonskomiteens liste som vil ha omkamp om dette nå. Det er vanskelig å se hva som er prosjektet til ÅF i år, annet enn selve valgordningen.

Erling Birkedal, 1. kandidat nominasjonskomiteens liste, Borg

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt