Lederartikkel Vårt Land

Isolerte menigheter

Ingen kan i religionsfrihetens navn påberope seg retten til å skade andre mennesker.

Publisert: 6. jul 2019

Ikke alle har hørt om trossamfunnet 
Guds menighet, som har omlag 470 medlemmer og setter sitt sterke preg på lokalsamfunnet Ørsnes i Lofoten. 

Men det finnes lignende fortellinger over hele den kristne verden: trossamfunn grunnlagt av ledere som har fått en unik åpenbaring, eller – som i dette tilfellet – en helt spesiell status i Guds plan. Teologien er så lite kompatibel med både kirkens og storsamfunnets virkelighetsforståelse at resultatet blir isolasjon. Isolasjonen kan føre til avvisning av nye innsikter – for eksempel om barneoppdragelse – noe som i sin tur kan gi oppvekstvilkår som er uheldige for barn og unge.

Hvordan skal samfunnet forholde seg til slike trossamfunn? Spørsmålet er svært viktig og svært vanskelig. For religionsfriheten er en fundamental menneskerettighet, og vi har sett mange eksempler på at inngrep i menneskers frihet fører til nye og enda større problemer. På den annen side har myndighetene et ansvar for å gripe inn dersom barn lider overlast.

Vi vil avvise alle krav om forbud mot forkynnelse av bestemte læreoppfatninger, slik enkelte tar til orde for. Vi er dessuten svært skeptisk til å bruke trosstøtten som et virkemiddel for å forsøke å presse trossamfunn til å endre ståsted. 

Forslag av denne 
typen vitner om liten kunnskap om dynamikken i lukkede grupper – enten de er religiøse eller har 
andre ideologiske utgangspunkt. De lar seg svært sjelden presse. Dessuten handler den norske ordningen for trosstøtte om  likebehandling av trossamfunn – ikke om belønning til dem som tror på rett måte.

Derimot er brudd på loven en absolutt grense. Ingen kan i religionsfrihetens navn påberope seg retten til å skade andre mennesker. For eksempel er det – og bør være – nulltoleranse for vold og 
frihetsberøvelse.

Men dersom noen vil bekjempe religiøs praksis som  har skadelige virkninger, er og blir det dialog og kunnskapsformidling som er virkemiddelet. I første omgang er det ikke nødvendigvis dialog om spesifikt religiøse spørsmål som er det viktigste, men at lukkede miljøer opplever at storsamfunnet ikke er deres fiender. 

Denne typen dialog kan være en vanskelig oppgave i små kommuner der ressursene er knappe og tilgangen på kompetanse er lav. Antakelig vil det være god oppvekstpolitikk å gi tilgang på statlige midler til slike tiltak.

LES SAKEN OM GUDS MENIGHET HER 

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere