Forbrukersamfunnet som utfordring

Teologisk rådgiver i Nord-Hålogaland bispedømme Steinar Sneås Skauge har et innlegg i Vårt Land 28.06 med tittelen «Gøymer oss bak fine formuleringar». Hovedpoenget hans er at kirken må ha mot til å sette søkelys på det grunnleggende problemet i «klimaspørsmålet og i samfunnet vårt», nemlig vekst-økonomien. Innlegget både engasjerer og uroer. Det engasjerer fordi det handler om substansen i det å være kirke. Det uroer fordi det utfordrer vår måte å være kirke og vår og min måte å leve på.

I 1992 kom utredningen «Forbrukersamfunnet som etisk utfordring» Samme høst kom bispemøtet med en uttalelse der det heter: «Det samfunn vi lever i – dagens forbrukersamfunn – er inne i sin siste fase.» Og videre: «I dagens situasjon ligger et kall til oppbrudd for alle mennesker. Vi kalles til å legge mer vekt på livskvalitet enn på levestandard basert på ytre goder. Vi kalles til å ta etisk ansvar for oss selv, våre etterkommere og for medmennesker i den fattige del av verden. Vi kalles til oppbrudd i forhold til et system der penger, ting og påvirkning utenfra bestemmer tilværelsens innhold og mening.»

I 1996 behandlet Kirkemøtet tematikken under betegnelsen "Forbruk og rettferd" og formulerte vedtaket som en liturgisk hilsen til menighetene i brevform. Den er vel verdt å ta fram igjen. Den gang var det i særlig grad formuleringen av forsakelsen som gjorde sterkt inntrykk på meg. Slik er det fremdeles:

«Vi forsaker djevelen
og alle hans gjerninger i oss
og hans umettelige vesen.»

Det er umetteligheten og ikke enkeltsaker som er den grunnleggende utfordringen, umetteligheten i oss og umetteligheten i det økonomiske systemet som har brakt oss så mange goder.