Marit Halvorsen Hougsnæs

9

De kirkelige fellesråd er demokratiske

Jeg deler engasjementet for sterke menighetsråd. Men påstanden om at de kirkelige fellesråd er ikke-demokratiske, er fortsatt feil.

Publisert: 5. jul 2019

Skollevoll og Brekke fastholder sin påstand om dette i sine svarinnlegg i VL 01.07.19. Jeg er uenig. I en demokratisk styringsform tas beslutninger direkte av et folk eller en gruppe (direkte demokrati), eller gjennom valg av representanter som tar beslutninger på folkets eller gruppens vegne (representativt demokrati). Valg av representanter kan skje ved direkte eller indirekte valg.
Kirkedemokratiet i DnK er et representativt demokrati. Styringsorganer sammensettes dels ved direkte valg, dels i en kombinasjon direkte/indirekte valg. Kirkelig fellesråd velges indirekte hvert fjerde år blant representanter direkte valgt inn i menighetsrådene. Både menighetsråd og kirkelige fellesråd er dermed demokratiske organer, men valgt på ulik måte.

Sidestilte organer.

Det er samtidig riktig, slik både Skollevoll og Brekke skriver, at menighetsrådene ikke kan utøve «demokratisk kontroll» over fellesrådet.
De kirkelige fellesråd blir ikke av den grunn «ikke-demokratiske». Kirkeordningen etablerer menighetsråd og kirkelig fellesråd som sidestilte organer. Begge opptrer på vegne av den juridiske person «soknet», men på hvert sitt kompetanseområde. Ingen av rådene vil derfor kunne instruere det andre innenfor den andres ansvarsområde. Begge råd har mandat til å gjøre sine politiske beslutninger ut fra det ansvar som er tillagt dem som demokratisk valgte organ.
Heller ikke det nye, nasjonale rettssubjekt for Den norske kirke er generelt sett etablert «over» de lokale kirkelige organer. På noen saksfelt er Kirkemøtet likevel gitt hjemmel til å kunne gripe inn i soknenes autonomi. Det gjelder overfor begge soknets organer – både menighetsråd og fellesråd. Kirkemøtet innehar også en rolle som trossamfunnet Den norske kirkes øverste representative organ.

Balansert styringsform. 

Bakgrunnen for at det er slik er at Den norske kirke ikke har forstått seg selv verken som en nedenfrastyrt «forening» eller en hierarkisk, ovenfrastyrt organisasjon. Med basis i sitt lutherske læregrunnlag, en sterk lokal forankring og langvarig statskirkelige historie, har trossamfunnet Den norske kirke utviklet en særegen organisatorisk- rettslig form. Den har fanget opp i seg elementer både fra klassisk luthersk kirkeforståelse (menigheten som grunnenhet, prestetjenesten mv), politiske ideer om lokalt selvstyre, statsforfatning (Kirkemøtet som en form for storting) og et tydelig bispeembete. Kirkens nåværende ordninger har hatt som intensjon å balansere mellom ulike styringsformer og nivåer.

Veien videre. 

Det knytter seg derfor mange og viktige utfordringer til den videre utvikling av Den norske kirkes styringsform. Noen ønsker seg - slik jeg leser Brekke - en fremtidig modell med sterke, autonome sokn. Andre - slik jeg leser Skollevoll - ønsker seg en sterkere nasjonalt styrt kirkeordning. Begge synspunkter lar seg fremme uten å tillegge dagens kirkelige fellesråd feilaktig status som ikke-demokratiske organer.

Marit Halvorsen Hougsnæs
administrerende direktør 
KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
21 dager siden / 1816 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
13 dager siden / 1585 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
22 dager siden / 1565 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
20 dager siden / 1484 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
12 dager siden / 1387 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
15 dager siden / 1342 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
10 dager siden / 1245 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
25 dager siden / 1162 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere