Spaltist Espen Ottosen

Informasjonsleder Norsk Luthersk Misjonssamband

Gode grunner for hat

Det er ofte rørende stor enighet i samfunnsdebatten om hvor skummelt det er at «hatet» vokser. Men bør vi ikke hate urett og urettferdighet?

Publisert: 3. jul 2019  /  1188 visninger.

For tre-fire måneder siden skrev jeg en smågretten respons til en kommentar som Harald Stanghelle skrev i Aftenposten. Bakgrunnen var at Stanghelle blant annet skrev at kristne «avskyr homofili». Jeg betegnet påstanden som grov stigmatisering av kristne.

I etterkant påpekte flere at det er stor forskjell på å avsky homofili og å avsky homofile. Og de spurte om jeg hadde glemt at kristne ofte snakker om at «vi skal hate synden og elske synderen». Og hvis ­homofilt samliv er synd, er det ikke da helt greit å hate homofili og samtidig elske homofile medmennesker?

Homofili eller homofile?

Jeg er enig i at det er stor forskjell på å hate et ­menneske og å hate det et menneske gjør. Og det skulle jeg gjerne – i etterpåklokskapens navn – fått klarere frem i innlegget i­ ­Aftenposten.

Samtidig har jeg inntrykk av at mange ikke aksepterer denne forskjellen. Går det virkelig an å elske homofile hvis man avskyr homofili? Kan vi hate rasisme og elske rasister? Kan vi skille skarpt mellom å fordømme voldtekt og å vise respekt for en voldtektsmann?

MER OM SAMME TEMA: Unge Høyres nestleder blander sammen et nei til homofilt samliv med homohets, mener Espen Ottosen.

Disse tre spørsmålene oppleves ­antagelig svært forskjellige. Mange ­begriper ikke at noen kan snakke om å avsky ­homofili, men de vil antagelig hate både rasisme eller voldtekt. Og de som aksepterer ­forskjellen på å hate en rasist og å hate rasisme mener ofte at det er umulig å skille mellom homofili og homofile. Antagelig skyldes det at å være rasist «bare» handler om å ha noen forskrudde meninger, mens å være homofil handler om hvem man er.

Jeg ser dette poenget. Nettopp derfor påstår jeg ikke at avskyr eller hater ­homofili. For slike ord rammer i manges ører ikke bare «homofile handlinger», det er faktisk et angrep på et ­menneskets identitet. Derfor skriver jeg konsekvent om «homofilt samliv» istedenfor «homofili». Å gå inn i et homofilt forhold er et aktivt valg. Å oppleve seg som homofil er noe annet.

Brutale karakteristikker

Jeg er ­såpass aktiv i sosiale medier at jeg har stor ­forståelse for de som er ­fortvilet over økende hat. Svært mange av de som ­kommer med sterke ytringer er langt mer opptatt av å karakterisere sine menings­motstandere, ofte temmelig ­brutalt, enn å argumentere saklig for sitt syn. Ikke ­sjelden fremstår karakteristikkene ­ganske hatefulle.

Samtidig tror jeg muligheten er stor for at de som kritiserer alt som smaker av hatprat kan møte seg selv i døren. En ­interessant illustrasjon er ekstremist­forsker og filosof Lars Gule. Han har ­skrevet mye om hvor viktig det er at vi ­holder oss unna hets og hatprat. På sin egen ­Facebook-side gir han klar ­beskjed om at alle personangrep blir strøket. ­Samtidig kaller han r­egelmessig ­meningsmotstandere for «stupide», «­idioter» ­eller «dumme». Nylig karakteriserte han en ­artikkel for «rent rør fra et kvinne­menneske som ikke aner hva hun driver med».

Jeg synes vi skal tåle friske debatter. Vi må nok også leve med uenighet om nøyaktig hvor vi krysser grensen fra å uttrykke akseptabel frustrasjon over en ­meningsmotstander til å servere et ­hetsende personangrep. Men mange av oss som deltar i den offentlige debatt, også på sosiale medier, bør unngå at frustrasjon styrer argumentasjonsformen.

Dypt ironisk

For ti år siden kom pop­artisten Lilly Allen med en sang som handlet om hatprat. Tittelen, litt sensurert, var: «Fu** you». Sangen fremstår dypt ironisk, men jeg er usikker på om det var intensjonen.

I første vers angripes den hatefulle – i dette tilfelle en mann som er negativ til homofili – med ordene «so sick and ­tired of all the hatred you harbor». Med ­andre ord: Det er forferdelig at et ­menneske bærer på så mye hat. Ironisk nok møter artisten hat med hat. Hun synger: «We hate what you do and we hate your whole crew». I tillegg sang hun: «Well, I think you’re just evil».

Lilly Allen illustrerer at noen ­typer hat kan fremstå helt akseptabelt; i ­dette ­tilfelle hatet mot homofobe menn. Jeg tror derimot at vi stadig bør ­børste støv av ­forskjellen mellom å hate et ­menneske (som vi ikke bør gjøre) og å hate­ ­holdninger, handlinger og meninger (som iblant kan være på sin plass).

8 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
23 dager siden / 8315 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
24 dager siden / 6270 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
18 dager siden / 3353 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
13 dager siden / 2619 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
21 dager siden / 2147 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
9 dager siden / 1949 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
11 dager siden / 1699 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
7 dager siden / 1693 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
7 dager siden / 1544 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere