Spaltist Espen Ottosen

Informasjonsleder Norsk Luthersk Misjonssamband

Gode grunner for hat

Det er ofte rørende stor enighet i samfunnsdebatten om hvor skummelt det er at «hatet» vokser. Men bør vi ikke hate urett og urettferdighet?

Publisert: 3. jul 2019  /  1211 visninger.

For tre-fire måneder siden skrev jeg en smågretten respons til en kommentar som Harald Stanghelle skrev i Aftenposten. Bakgrunnen var at Stanghelle blant annet skrev at kristne «avskyr homofili». Jeg betegnet påstanden som grov stigmatisering av kristne.

I etterkant påpekte flere at det er stor forskjell på å avsky homofili og å avsky homofile. Og de spurte om jeg hadde glemt at kristne ofte snakker om at «vi skal hate synden og elske synderen». Og hvis ­homofilt samliv er synd, er det ikke da helt greit å hate homofili og samtidig elske homofile medmennesker?

Homofili eller homofile?

Jeg er enig i at det er stor forskjell på å hate et ­menneske og å hate det et menneske gjør. Og det skulle jeg gjerne – i etterpåklokskapens navn – fått klarere frem i innlegget i­ ­Aftenposten.

Samtidig har jeg inntrykk av at mange ikke aksepterer denne forskjellen. Går det virkelig an å elske homofile hvis man avskyr homofili? Kan vi hate rasisme og elske rasister? Kan vi skille skarpt mellom å fordømme voldtekt og å vise respekt for en voldtektsmann?

MER OM SAMME TEMA: Unge Høyres nestleder blander sammen et nei til homofilt samliv med homohets, mener Espen Ottosen.

Disse tre spørsmålene oppleves ­antagelig svært forskjellige. Mange ­begriper ikke at noen kan snakke om å avsky ­homofili, men de vil antagelig hate både rasisme eller voldtekt. Og de som aksepterer ­forskjellen på å hate en rasist og å hate rasisme mener ofte at det er umulig å skille mellom homofili og homofile. Antagelig skyldes det at å være rasist «bare» handler om å ha noen forskrudde meninger, mens å være homofil handler om hvem man er.

Jeg ser dette poenget. Nettopp derfor påstår jeg ikke at avskyr eller hater ­homofili. For slike ord rammer i manges ører ikke bare «homofile handlinger», det er faktisk et angrep på et ­menneskets identitet. Derfor skriver jeg konsekvent om «homofilt samliv» istedenfor «homofili». Å gå inn i et homofilt forhold er et aktivt valg. Å oppleve seg som homofil er noe annet.

Brutale karakteristikker

Jeg er ­såpass aktiv i sosiale medier at jeg har stor ­forståelse for de som er ­fortvilet over økende hat. Svært mange av de som ­kommer med sterke ytringer er langt mer opptatt av å karakterisere sine menings­motstandere, ofte temmelig ­brutalt, enn å argumentere saklig for sitt syn. Ikke ­sjelden fremstår karakteristikkene ­ganske hatefulle.

Samtidig tror jeg muligheten er stor for at de som kritiserer alt som smaker av hatprat kan møte seg selv i døren. En ­interessant illustrasjon er ekstremist­forsker og filosof Lars Gule. Han har ­skrevet mye om hvor viktig det er at vi ­holder oss unna hets og hatprat. På sin egen ­Facebook-side gir han klar ­beskjed om at alle personangrep blir strøket. ­Samtidig kaller han r­egelmessig ­meningsmotstandere for «stupide», «­idioter» ­eller «dumme». Nylig karakteriserte han en ­artikkel for «rent rør fra et kvinne­menneske som ikke aner hva hun driver med».

Jeg synes vi skal tåle friske debatter. Vi må nok også leve med uenighet om nøyaktig hvor vi krysser grensen fra å uttrykke akseptabel frustrasjon over en ­meningsmotstander til å servere et ­hetsende personangrep. Men mange av oss som deltar i den offentlige debatt, også på sosiale medier, bør unngå at frustrasjon styrer argumentasjonsformen.

Dypt ironisk

For ti år siden kom pop­artisten Lilly Allen med en sang som handlet om hatprat. Tittelen, litt sensurert, var: «Fu** you». Sangen fremstår dypt ironisk, men jeg er usikker på om det var intensjonen.

I første vers angripes den hatefulle – i dette tilfelle en mann som er negativ til homofili – med ordene «so sick and ­tired of all the hatred you harbor». Med ­andre ord: Det er forferdelig at et ­menneske bærer på så mye hat. Ironisk nok møter artisten hat med hat. Hun synger: «We hate what you do and we hate your whole crew». I tillegg sang hun: «Well, I think you’re just evil».

Lilly Allen illustrerer at noen ­typer hat kan fremstå helt akseptabelt; i ­dette ­tilfelle hatet mot homofobe menn. Jeg tror derimot at vi stadig bør ­børste støv av ­forskjellen mellom å hate et ­menneske (som vi ikke bør gjøre) og å hate­ ­holdninger, handlinger og meninger (som iblant kan være på sin plass).

8 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere