Arne Øgaard

22

Ondskapens mangfoldige realitet

Når mennesker mishandles på det verste, vil jeg ikke nøle med å kalle det ondskap. Spørsmålet blir da hvor ondskapen kommer fra?

Publisert: 1. jul 2019  /  604 visninger.

Djevelen sto sentralt i Vårt Lands lørdags­utgave (29.06). I Ane Bamle Tjellaugs ­artikkel fikk flere ­skriftlærde ­bidra med sine synspunkter. Men så i neste artikkel ble vi konfrontert med ondskapens realitet gjennom dystre beskrivelser av barne­mishandling i en nonne­skole. Selv i det vi kunne forvente som trygge kristne miljøer, kan de verste ting skje. Historien og samtiden er full av tragiske ­eksempler. Men spørsmålet blir da, er det bare oss selv, eller også noe utenfor oss som bidrar til de onde handlingene?

Destruktive handlinger 

Det er riktig, som Cato Gulaker sier i Tjellaugs artikkel, at vi mennesker må ta ansvar for våre handlinger. Men er vi alltid i stand til å styre handlingene i gjerningsøyeblikket? Nonnene som utførte disse overgrepene, gikk neppe inn i klosterlivet med en plan om å plage barn. De drømte nok heller om å bli gode mennesker i et liv med hengivenhet til Kristus. Jeg vil ikke spekulere i hva som skjedde, men ut fra erfaring vet vi at det verste kan skje når mennesker slutter å betrakte hverandre som likeverdige skapninger. Når noen føler seg utrygge ­eller truet, kan det også lett hende at de gjør handlinger de senere ­angrer på. Vi kaller det å miste seg selv, men hva er det som virker i oss når vi selv er borte? I noen tilfeller ser vi at mennesker ikke angrer, men gjennomgår personlighetsendringer og fortsetter å utføre destruktive handlinger.

Noen vil kalle dette en besettelse, men jeg vil heller kalle det en formørkelse. Idet vi mister kontakten med samvittigheten, det guddommelige lyset i oss selv, kan vi gjøre de verste ting. Men hva skyldes denne formørkelsen, dreier det seg bare om psykologi eller dreier det seg også om reelle onde krefter? Det er et spørsmål vi må tillate oss å leve med uten å lande på et forhastet svar. Som kristne må vi imidlertid våge tanken på at det kan finnes noe utenfor som kan påvirke oss. Det er ikke tilfeldig at vi i Fader Vår ber om frelse fra det onde.

Moderne djevler 

Under sjamandebatten ble det advart mot å forbinde seg med onde krefter. Mange kristne er opptatt av at slike krefter finnes. I Bibelen møter vi demoner, Lucifer, Satan og drager. De kan være en del av den store Gud Fader, men de kan også være opprørere mot Gud Faders vilje. Det kan være vesener som har egne mål som er noe annet en Gud Faders plan for menneskeheten. Bibelen gir ­ingen grundig systematisk oversikt over disse vesenenes slektskap og særtrekk. Det er heller ikke slik at de nødvendigvis er onde i en hver sammenheng, men det er åpenbart at noe av deres oppgave er å prøve menneskene gjennom fristelser. Vi ber jo om at vi ikke skal bli ledet inn i fristelse, og Jesus ble fristet på berget og Eva i paradiset.

De mange daglige fristelsene trekker oppmerksomheten bort fra alle de ansvarlige handlingene vi kan gjøre både personlig og politisk. Dette får alvorlige konsekvenser både for miljøet og våre medmennesker. Steinar Sneås Skauge skildrer i sitt debattinnlegg (også i lørdagens avis) hvordan vi passivt forholder oss til et økonomisk system hvor mange varer blir produsert under slavelignende tilstander samtidig som systemet fremkaller alvorlige miljøproblemer. ­Moderne djevler kan ha byttet ut hov og fork med laptop og mobiltelefon og inneha høye stillinger i påvirkningsbyråer.

Nyansert fremstilling 

I ­Rudolf Steiners komplekse ­skrifter kan en finne mer nyanserte fremstillinger av de onde skikkelsene som er nevnt i Bibelen. Han skiller mellom de som frister oss til å tro at vi selv er som guder og lar oss gå rundt i en opphøyet ånd­elig selvgodhet. Veien fra selvgodhet til ­destruktive handlinger er ofte kort. På den motsatte ­siden setter han de vesenene som frister oss til å fornekte Gud og lokker oss til å tro at det materielle er det eneste virkelige. For å klare balansen mellom disse ytter­punktene påpeker Steiner at vi trenger støtte i den oppstandne Kristus. Uten denne støtten kan vi i verste fall bli redskaper for langt mer destruktive krefter.

Dette er en svært forenklet fremstilling av Steiners skildringer, men ut fra hans syns­vinkel er en av det ondes ­viktigste funksjoner å fremme benektelse av at det onde virkelig finnes. Når selv kristne vegrer seg for å ­omtale det onde som en realitet, har dette åpenbart fått gjennomslag. Men selv mange av de som avviser tanken om det ondes realitet, beklager seg over at verden er full av djevelskap.

Mange oppsøker det onde i litteratur, spill og film. Kan det være fordi de innerste inne vet at dette er realiteter som det er deres oppgave å 
bekjempe?

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
22 dager siden / 5216 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 3249 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
24 dager siden / 2364 visninger
Om Atle Sommerfeldts oppgjør med Alv Magnus
av
Andreas Nordli
rundt 1 måned siden / 2289 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
rundt 1 måned siden / 2223 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
20 dager siden / 1788 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
25 dager siden / 1766 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
22 dager siden / 1748 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1680 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere