Forslaget til ny læreplan i norsk som Utdanningsdirektoratet (Udir) nå har sendt ut på høring inneholderikke ordet sang. Sang skal ikke være del av et av «kompetansemålene». I den eksisterende læreplanen i norsk er sang nevnt flere steder og for flere årstrinn. Med sang i denne sammenhengen menes fellessang hvor alle deltar.
En følge av dette vil nok på sikt dessverre bety at sangens elv stopper opp i norsktimene i grunnskolen. Hvis det likevel synges vil nok læreren ganske kjapt bli påmint om at det må bli slutt på denne unyttige syngingen fordi det er utenfor fagplanen. Og stopper fellessangen i skolen vil vi om noen år merke at stadig flere er målløse også når det skal synges en sang i sosiale lag.
Lett å bære
Debatten om hva vi mennesker trenger å lære er snudd på hodet: Det virker som om ordtaket «Kunnskap er lett å bære» erstattes av «Hvorfor må jeg lære dette?» og «Dette får jeg aldri bruk for så det gidder jeg ikke å lære meg». All erfaring tilsier at det som ikke er nevnt i fagplanene ikke blir prioritert. Vet du forresten ikke hva et kompetansemål er? Lær deg det jo før jo heller.
Følgende eksempel er ikke tittelen på en doktorgradsavhandling ved universitetet, men er hentet fra gjeldende fagplan for norsk på 10. trinn: «beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder». Så kan skoleeier ved Udir i etterkant, på bakgrunn av eksamensresultater og nasjonale prøver, vurdere om kompetansemålene er nådd ved den enkelte skole. Om nødvendig settes det deretter inn tiltak mot enkeltskoler som ikke leverer godt nok. Slik målstyring er instrumentet det offentlige benytter i sin styring av likt og ulikt i disse «public management»-tider.
Mitt utgangspunkt for denne artikkelen er derfor at hvis sang forsvinner fra fagplanen, forsvinner den fra norsktimene. Det er jeg uenig i fordi jeg mener det også svekker norskfaget. Sangens betydning for undervisningen med hensyn til elevenes språkutvikling og litterære kunnskap er åpenbart ikke vurdert.
Sang styrker norskfaget
Sang, språk, litteratur og poesi er uløselig knyttet sammen. Sang er språk og språk er sang (melodi, form, dialekt, rytme mm). Innholdet og forestillingene i en tekst oppleves av mange mye sterkere når den synges, og en god melodi forsterker teksten og underteksten. Melodien og sangen gjør det enklere å huske tekst og å lære tekst utenat. Derfor er sang også en effektiv læringsmetode for språk. Husker du melodien, husker du teksten og vise versa.
Tekster som synges til en kjent melodi, er eksempelvis mye lettere å huske for eldre og demente enn bare tekst. Resultater av norsk musikkterapeutisk forskning på området er så entydige at det allerede har fått betydning for behandling av demente.
Allsang skaper fellesskap. Når vi synger sammen, opplever vi teksten og fortellingen i fellesskap. Dette oppleves sterkt på fotballkamp, julegudstjeneste, politiske møter, begravelser, bryllup, konfirmasjoner etc. Den sosiale kompetansen vi lærer barn gjennom fellessang bidrar til at de fungerer bedre i sosiale sammenhenger. I mange kulturer sier de at å kunne sangene med de store felles fortellingene er selve kjernen i å fungere sosialt i samfunnet. Kan du folkevisene, kjempevisene, salmene og nasjonalsangene, så er du del av det store «vi».
Virker tankeløst
For eksempel må du kunne alle de 50 versene med refreng mellom alle vers for å delta i stordansen på Færøyene. Da er du sosialisert. Skoleklassen er et «ufrivillig og påtvunget sosialt fellesskap» hvor elevene over mange år må tilbringe mye tid sammen. Da virker det tankeløst å fjerne noe som virkelig forener, gir positiv tilhørighet og samhold mellom mennesker – fellessangen. Med sang hvor alle deltar, bygger en fellesskap, samhold og vi opplever de store (og mange små) fortellingene sammen. Dette har i alle år vært en viktig felles kulturbærende aktivitet.
Sang er effektiv språkopplæring. Ettersom svært mye norsk lyrikk er tonesatt med flotte melodier, blir det meningsløst hvis sangen ikke aktivt skal benyttes som inngang til å lære om lyrikk og framføring av lyrikk. Mange elever synger og spiller et instrument på fritiden. Og aldri har vel Norge hatt så mange unge «låtskrivere» med egenproduserte tekster og melodier? Slik utvikler elevene seg som lyrikere. Dette fungerer også som en god sikkerhetsventil for den enkeltes psykiske helse, og det er i mange sosiale sammenhenger ofte mer akseptert å synge en egen tekst enn å lese den høyt. Dette fenomenet er noe av fundamentet for dagens populærmusikk-industri. Bruk det i skolen for alt det er verdt som utgangspunkt for å arbeide med tekstskriving i norskfaget.
Alle er deltakere
Når du synger må du være konsentrert, og du opplever tekst og undertekst mer personlig og sterkere enn om du er tilhører til opplesing av den samme teksten. Dette er også en viktig grunn til at så mange synger i sangkor. Ja visst synger de så vakkert som mulig, men det handler uansett hele tiden også om tolking av tekst.
Sang er fysisk og du blir derfor en bedre sanger hvis du øver sang. Ergo blir du dårligere hvis du ikke øver. Å ta sang ut av norskfaget fører derfor til at elevene blir dårligere sangere. Oppfatning av egen stemme og sangferdighet er også tematikk i en doktor-avhandling om stemmeskam. Fellessang i ulike skolefag med fokus på teksten, og ikke sangferdighet, bidrar til at færre skammer seg over egen sangstemme og at flere deltar i fellessangen når de er i sosiale lag. Sang må derfor fortsatt nevnes i fagplanen i norsk fordi sang
– er effektiv læring av tekster
– er effektiv språkopplæring
– er innlevelse i og kunnskap om våre felles store fortellinger
– er et utmerket utgangspunkt for å lære å skrive lyriske tekster
– styrker elevenes felles sosiale kompetanse slik at de kan fungere bedre i samfunnet.
– gir økt kjennskap til folkedikting, merkedager, tenkemåte og vår felles historie
– gir bedre kulturell kunnskap og høy sosial kompetanse.
– gir sterkere og dypere egen opplevelse av tekst og innhold.
– bidrar til et godt miljø og samhørighet i norsktimene.
Nevnes i fagplanen
Så, kjære politikere, som har søkt og blitt valgt til posisjoner som våre ombudsmenn: Sang er for viktig for norskfaget til at dette blir overlatt til den enkelte lærer og skole. Kan dere derfor være så snill å sørge for at sang fortsatt skal nevnes i fagplanen for norskfaget?
Harald Bjørkøy
Sanger og professor emeritus