Håkon Hovda

151

Det er ingen krukke med gull ved enden av regnbuen

Alt grunner i et tilnærmet dogmatisk livssyn som holder til at din autonomi, retten til å velge og bestemme selv, ikke er begrenset av biologien, men er utelukkende styrt av dine følelser og ditt sinn. Men et slik livssyn kan selvsagt aldri rasjonelt forsvares.

Publisert: 30. jun 2019

Dansende ledere. Om våre partiledere, ordførere og politikere for bare 20 år siden hadde danset som noen tullinger i gatene av våre byer, så hadde det vært et politisk og sosialt selvmord. Særlig om det var for å feire seksualitet uten grenser. Men i våre dager er det nesten en forutsetning for å være innenfor og populær. Få ting er så giftig som å våge å si nei takk til å stille i Pride-toget. Hvordan kom vi dithen, at fri seksualitet har blitt den viktigste og mest definerende saken i vår tid? Og hvorfor danset ikke de samme lederne i gatene for 20, eller bare 10 år siden? Enhver død fisk kan gå med strømmen. Det tar en levende fisk for å svømme motstrøms, som den skotske pastoren Alistair Begg så ironisk poengterte.  

Språket. Ingenting former vårt verdenssbilde og virkelighetsoppfatning som språket. Kjendisene, politikerne, media, skolebøkene våre - de er alle opptatt av å framsnakke og framelske det faktum at man i Norge i 2019 er fri til å elske den man vil. Med det mener de selvsagt ikke at det før var forbudt å føle noe for visse typer mennesker i samfunnet. Det fantes hverken før eller nå, apparater som kan avsløre hvem du elsker. De kan måle reaksjoner som skjer i kroppen og sinnet ditt, men at en blir tiltrekt av noen, er ikke det samme som å elske noen (selv om at begrepene stadig mikses sammen til en suppe). Nei, man mener at du nå kan ha sex med hvem du vil uten å skulle bli fordømt eller kjenne på skam for dette. Men akkurat det sier de ikke, for det høres ikke så edelt ut. Det høres litt mer ut som simpel kiosklitteratur fra de hyllene med blader du brukte å følte skam over at du glanset over med blikket ditt som ung tenåring. Nei, det selger ikke, så man forsøker å få det til å høres litt mer høyverdig ut, som Shakespear. Så framfor å si ligge med den du vil og så mange du vil, så sier en altså elske den du vil. Som statsministeren sa det: Å gå i pridetoget er en feiring av kjærligheten. Bare så synd at det er ikke det. Det har ingenting med kjærlighet å gjøre, men om et opprør mot selve skapelsesorden, mot naturen selv, og selvsagt derfor også mot Skaperen. Faktum er at den som forsøker å leve ut tanken om fri sex uten ansvar og rammer, er en som elsker kun en; nemlig seg selv. Men for å vinne denne moralske kampen, har man måtte vinne seg retten til å definere språket. Kan du vinne kampen om språket, så vinner du kampen om moralen. Det vi nå ser utspille seg i all tydelighet er derfor ikke bare en kamp om våre verdier og vår moral, men også en kamp om språket. Derfor ser vi disse begrepene gå igjen og igjen, godt hjulpet på vei av media og kultureliten. For hvem vil vel stå i veien for retten til å elske den man vil? Hvem vil vel være motstander av fri kjærlighet? Hvem ønsker vel å framstå som en motstander av toleranse, mangfold og frihet? Det hjelper lite om forsøker å påpeke at begrepsbruken er problematisk, for ingen trenger å høre på en som ikke vil gå i tog for mangfold og toleranse, uavhengig av om det mangfoldet og den toleransen betyr at vi er intolerante og støter ut de som mener de annet. Det eneste mangfoldet en finner i Pride-toget, er seksuelt mangfold. Ideologisk mangfold er det langt mindre av. Der gjelder en ting: Enten er du med oss, ellers så er du vår fiende.

IdentitetDet er idag få saker som kan konkurrere med seksualitet som identitetsmarkør nummer en. Det oppgis ingen grunn for hvorfor det er slik. Hvor en før anså etnisitet, religion og kjønn for å være viktige markører, for ikke å snakke om det å være menneske, har dette blitt flyttet i bakgrunnen i beste fall. Felles for disse tidligere verdsatte markørene for identitet, var at de var alle grunnet i noe fysisk, i biologien. Så er det ikke med dagens seksual- og kjønnsidentitet. For de moralske revolusjonære og progressive er det tradisjonellet, biologisk begrunnede synet på kjønn en del av problemet med de sosiale strukturene som formet vårt samfunn. Det hevdes, igjen uten noen form for grunngiving, at kjønnsidentitet er flytende og at derfor må alle kjønnsuttrykk likestilles. Den skrikende ironien er at ofte så er det de som forsøker å bryte med det tradisjonelle synet på kjønn som mest bekrefter stereoptypiene gjennom hvordan de kler og oppfører seg. Alt grunner i et tilnærmet dogmatisk livssyn som holder til at din autonomi, retten til å velge og bestemme selv, ikke er begrenset av biologien, men er utelukkende styrt av dine følelser og ditt sinn. Men et slik livssyn kan selvsagt aldri rasjonelt forsvares. Så man anklager heller alle som måtte han motforestillinger for å være fiender av revolusjonen. Og er du en fiende, så har du ikke rett på å behandles på en respektfull måte.

Minoritetstotaliarisme. Undersøkelser og statistikk antyder at alt fra 1 til 5 % definerer seg som lesbisk, homofil eller bifil, alt etter som hvordan spørsmålet blir stilt og svaret tolkes. SSB (Statistisk sentralbyrå) antyder i en lengre artikkel om dette fra 2010, at rundt 1,3 prosent oppgir selv at de er homofile eller lesbiske. Konkret oppgir 0.6 % av mennene og 0.7 % av damene i undersøkelsen at de anser seg som homofil. Tallene for de som opplever at det er et mislighold mellom deres biologiske kjønn og hva de selv opplever seg å være, er langt mindre enn 1 prosent. Om vi legger godviljen til betyr dette altså at rundt 95% av befolkningen opplever seg selv å være enten heterofil mann eller heterofil dame. Nå betyr ikke dette at de utfordringer denne lille minoriteten opplever ikke skal tas på alvor. Jeg er fullstendig imot diskriminering og trakassering av alle typer mennesker, uavhengig av årsak. Og jeg støtter fullt ut tanken om frihet for den enkelte til å selv bestemme over sitt eget liv innenfor de rammene som staten setter, uavhengig av om den er destruktiv etter mitt syn. Det jeg derimot mener er et enormt politisk samfunnsproblem, er når en veldig liten minoritet får lov å definere kjønn og seksualitet for resten av den store majoriteten. Og siden jeg er imot diskriminering og faktisk ønsker et samfunn hvor toleranse settes høyt, så tar jeg sterk avstand fra påstanden om at en er homofob eller transfob fordi en ikke ønsker å feire den ideologien som Fri står for og derfor ikke danser i Pride-toget. Det er få ting som er en større trussel mot mangfold og frihet som noen som mener at deres syn er det eneste rette og at de som tenker annerledes bør trakasseres, henges ut og mobbes for å mene noe annet. Det er rett og slett starten på slutten for noen form for seriøs og åpen diskusjon bygget på fornuft og rasjonalitet, som igjen er en direktet trussel mot ytringsfrihet og et demokratisk sivilisert samfunn. Dette ble klart eksemplifisert for meg da en medisinstudent i diskusjon med meg over disse tema sa det var klart jeg kunne ha mine meninger, bare ikke ytre de i det offentlige rom. Da jeg pushet henne på dette, tok hun til ordet for at ytringsfriheten helt klart burde strammes inn så nynazister, rasister og de som protesterte mot den seksuelle revolusjonen, burde alle får begrenset sin ytringsfrihet. I det minste skal hun ha honnør for å være ærlig om akkurat det mange moralsk progressive i dag faktisk mener. Så da kan du selv begynne å regne på det: Hvor langt fram tror du det er før dette blir en realitet?

Fortapelsens vei. Livssynet som ligger bak Pride og den seksuelle revolusjonen, er at om alle kan få leve ut sin seksualitet og identitet, uavhengig av hva dette måtte bestå i bare så lenge den er frivillig, så vil verden bli et bedre sted. Det er ideen om at våre subjektive seksuelle følelser og behov må tilfredsstilles og møtes for at en skal kunne være lykkelig og få et meningsfylt liv. Mens dette kanskje var nok for 50 år siden, så har kampen i dag flyttet grensene. Nå er det ikke nok at en slipper faren for å bli juridisk ansvarliggjort og dømt om en lever åpent som homofil, det er ikke nok at storsamfunnet aksepterer den enkeltes valg til å leve som en ønsker;  nei, nå er kravet at alle skal støtte og heie på din livsstil og dine valg, uavhengig av hva dette måtte være og hvor destruktivt dette er. Men hva er det som tilsier at det slutter her? Hva med kristne og muslimer som fortsatt lærer sine barn at akkurat som bioligien viser oss, så er vi født mann eller kvinne? Hva med de som vil bevare og framheve den tradisjonelle familien som det beste for barna og samfunnet? Er det fortsatt plass til de? Etthvert samfunn er nødt til å definere moralske grenser og verdier for å bestå som en sivilisasjon. Men om alt er tillatt, alt er like godt, og alt skal sidestilles, hvordan kan vi da si noe om hva som er bra? Hvordan kan sette noen som helst grenser? Hvordan kan vi hjelpe våre barn og orientere seg? Idag kappes en om å være mest mulig å progressiv og liberal. Av frykt for å bli hengt ut som en av de som er en del av problemet, og dermed ende på feil side av historien, så flykter en fra definisjonene som begrenser den uendelige friheten. Men det finnes ingen krukke med gull ved ende av regnbuen. Det lærte man som barn, enten ved erfaring, ved modenhet eller at det var voksne som forklarte det for oss. Nå er det ingen som vil være moden og voksen lenger.

Gull ved enden av regnbuen. Husker du hva som er problemet med å finne krukken med gull ved enden av regnbuen? Det finnes ingen ende på regnbuen. Alt du ender opp med er å løpe fra et sted til det neste i håp om at du en eller annen gang skal finne enden, bare for å bli like skuffet gang på gang.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
23 dager siden / 8315 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
24 dager siden / 6270 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
18 dager siden / 3353 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
13 dager siden / 2619 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
21 dager siden / 2147 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
9 dager siden / 1949 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
11 dager siden / 1699 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
7 dager siden / 1693 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
7 dager siden / 1544 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere