Tore Danielsen

17

Tyskland – Fra okkupant til vår nærmeste allierte?

Hva er det med det store landet sør for oss som vekker så sterke følelser hos oss nordmenn? Hva har Norge og Tyskland hatt felles, historisk sett? Og hvorfor reagerer så mange når vår Kronprins i et intervju med tyske medier sier at han ønsker at Norge skal bli Tysklands batteri?

Publisert: 30. jun 2019

Den 16. juni 2019 la regjeringen frem en ny Tyskland-strategi. Arbeidet med den nye strategien skal visstnok ha foregått uten at det nest største partiet i regjeringen, Frp, var informert. Informert var derimot «opposisjonspartiet» Arbeiderpartiet, representert ved Espen Barth-Eide. Mange, inklusive undertegnede, vil nok ha vanskelig for å tolke den nye Tyskland-strategien som lite annet enn et forsøk fra regjeringen for å føre Norge inn i EU bakveien. I hvert fall nærmere EU. Nærmere EU gjennom å knytte oss sterkere til Tyskland. Solberg og Eriksen-Søreide sine planer og visjoner er det vanskelig å ta feil av, men har de det norske folket med seg i dette? Er det dette vi vil?

 Strategien som er lagt frem 16. juni inneholder flere oppsiktsvekkende punkter. Blant annet står det om et økt «militært og forsvarspolitisk samarbeid med Tyskland». Det står om at Norge skal være «en stabil og sikker leverandør av energi til det tyske markedet». Universiteter og høyskoler skal presses til å samarbeide med tilsvarende institusjoner i Tyskland, og norske skoleelever skal pushes til å lære seg det tyske språket, til å lære seg tysk framfor fransk eller spansk. Ja tysk skal kanskje til og med sidestilles med engelsk. I tillegg finnes det personer i Frp som antyder at regjeringen ønsker å gjøre Tyskland til Norges nærmeste allierte fordi den er lei av USA sin såkalte alenegang i utenrikspolitikken. Alt dette er egentlig svært oppsiktsvekkende. Så hvorfor omtales det nesten ikke, hvorfor skriver ikke mediene om alt dette? Hva er det som gjør at et foreslått «ekteskap» med Tyskland er så vanskelig for så mange av oss? Og hvorfor er Tyskland et land som jeg nærmest ville oppleve det som en straff å dra på ferie til? Eller er det bare jeg som føler det slik?

   Noen av svarene på disse spørsmålene kan kanskje være å finne i vår historie. For allerede før Tyskland ble samlet var vi i strid med dem. I 1864 angrep Preussen vår allierte Danmark, som Norge og Sverige hadde en forsvarsallianse med. I vår nasjonalsang «Ja vi elsker» skrevet av Bjørnstjerne Bjørnsson finner vi vers 6 som er kritisk til tyskerne.

Fienden sitt våpen kastet,
opp visiret fór,
vi med undren mot ham hastet;
ti han var vår bror.
Drevne frem på stand av skammen
gikk vi søderpå;

nå vi står tre brødre sammen,
og skal sådan stå!

   De tre brødrene i teksten er Norge, Sverige og Danmark, de skandinaviske landene. Historisk sett så er det de to andre skandinaviske landene vi har hatt mest felles med. Til sammen er vi nå rundt 20 millioner mennesker i disse tre landene, og tar vi med Finland er vi godt over 25 millioner. Dessuten har Storbritannia vært en viktig venn, partner og alliert for Norge gjennom århundrer. Og fra andre verdenskrig og frem til i dag har USA vært vår viktigste venn og partner, vår viktigste allierte i verden.

Og så var det dette med naturen. Som de fleste andre nordmenn både elsker jeg og er en flittig bruker av vår flotte natur. Naturen er det mest dyrebare vi har her til lands. Når jeg leser at vår kronprins ønsker at «Norge skal være Tysklands batteri», ja da går det kaldt nedover ryggen på både meg og sikkert mange andre. Jeg får bare lyst til å gråte. Det er fordi jeg forstår hva dette innebærer. Det innebærer tusenvis av vindturbiner som står og uler og klaprer på våre heier, i våre fjell og våre skoger. Titusenvis av vindturbiner som tar knekken på både fuglelivet og dyrelivet over store villmarksområder som vi i dag bruker flittig til friluftsliv, terapi, rekreasjon og jakt. Enjoy the view! Regjeringen legger opp til en storstilt utbygging av vindturbiner i norsk natur, og nå skjønner vi alle hvorfor; Erna Solberg sine bestevenner trenger billig strøm! Hvilke skader denne utbyggingen gjør på naturen, samt hvilke sår den skaper i landskapet er tydeligvis helt underordnet målet om at Norge skal være Tysklands «store og stabile leverandør av kraft».

Selvsagt måtte regjeringen slippe sin nye Tyskland-strategi nå, like før sommerferien. Nå som vi alle bare vil bade, spise is og kose oss, og ikke har lyst til å bry hodene våre med politiske spørsmål i det hele tatt. For det virker som om at regjeringen ønsker at deres Tyskland-strategi foreløpig helst skal gå under radaren, at dette er en prosess som de ønsker å holde på med i det stille. Det er oppsiktsvekkende at så få har skrevet om dette, og hadde det ikke vært for den kontroversielle uttalelsen til Kronprinsen i Tyske medier, så er det ikke sikkert vi ville ha blitt gjort oppmerksomme på hva som foregår. Sistnevnte burde selvsagt trå veldig varsomt med det å uttale seg i svært betente politiske spørsmål, for som han sikkert har fått med seg så øker antall republikanere i Norge ganske betydelig år for år. Men på grunn av hans «slip of the tongue» ser nå alle tegninga, og vi skjønner litt mer av hva det trolig snakkes om bak lukkede dører i Statsråd. Regjeringen er opptatt av miljøspørsmål for tiden, men kan man redde naturen ved å ødelegge den? Skal vi redde miljøet gjennom å ødelegge den norske naturen med vindturbiner?

 Midt i en tid hvor det kan se ut som om Solberg-regjeringen går opp i liminga, må altså Solberg og Eriksen-Søreide slippe sin nye Tyskland-strategi. Har Høyre her gått alenegang i utenrikspolitikken, eller er de andre tre regjeringspartiene med på laget? Kommer vår okkupant fra 1940-årene til å bli vår nærmeste allierte de kommende årene? Stalltipset mitt er nei, til det tror jeg spranget er for stort, rett og slett. Det har rett og slett ikke gått lang nok tid siden 1945 til at det norske folket er klare for dette. Personlig så håper jeg på noe annet, nemlig en sterkere alliansebygging mellom de tre skandinaviske landene og Storbritannia, som nå forhåpentligvis snart forlater EU. Det er den naturlige veien å gå for å bygge sterke allianser!

Ulikt syn på Tyskland har alltid hatt en egen evne til å skape strid, splittelse og vondt blod oss nordmenn imellom. Verst var det naturlig nok før, under og rett etter 2. verdenskrig. Ofte har de intellektuelle vært svært Tysker-vennlige, mens vanlige folk og kongehuset tradisjonelt har vært svært skeptiske til Tyskland. Det ser nå ut som om at siste kapittel i fortellingen om det kontroversielle forholdet mellom Norge og Tyskland ennå ikke er ferdig skrevet.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
23 dager siden / 8315 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
24 dager siden / 6270 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
18 dager siden / 3353 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
13 dager siden / 2619 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
21 dager siden / 2147 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
9 dager siden / 1949 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
11 dager siden / 1699 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
7 dager siden / 1693 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
7 dager siden / 1544 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere