Verdidebatt

Maria var aldri prest

Marias offer på Golgata er et annet offer enn Kristi offer. Der Kristus representerer Faderens kjærlighet, representerer Maria mennesket som mottar denne selvutgivende kjærligheten.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hans Christofer Børresen (VL 25.6) og Jeanne Wreden (VL 27.6) har begge svart på min kritikk av Ingebjørg Nesheims støtte til ordinasjon av kvinner i Den katolske Kirke. Børresen fremhever Jesu positive "holdninger til kvinner" som et grunnlag for adgang til ordinasjon. Jeg tror han har rett i at Jesu ord og gjerninger overfor kvinner innebærer en radikal endring fra den gammeltestamentlige kulturen. Det ser vi av hans møter med kvinner i evangeliene. Menn og kvinner er likeverdige i kraft av å være skapt i Guds bilde, men deres kjønn er også forskjellige. Begge disse realitetene er av ontologisk karakter. Her er komplementaritet, som Wreden skriver, et uvurderlig stikkord. Paulus oppsummerer den samtidige likheten og distinksjonen–og dermed den gjensidige avhengigheten–mellom kjønnene i Første Korinterbrev når han skriver at "i Herren er ikke kvinnen uavhengig av mannen, og mannen er ikke uavhengig av kvinnen. For som kvinnen ble til av mannen, blir mannen født av kvinnen, men alt er fra Gud" (1. Kor. 11,11–12). Et stort klarere teologisk uttrykk i Det nye testamente for kjønnskomplementariteten finner vi ikke.

Bilde på Gud

Men i motsetning til hva Børresen og Wreden påstår, er ikke komplementariteten i seg selv et kriterium for deltagelse i det spesielle prestedømmet som Kristus har innstiftet. Tvert imot innebærer komplementariteten at de ulike kjønnene er på ulike vis. Dette er dypest sett forankret i den trinitariske kjærlighetens mysterium, som vi alle er skapt til og for. Denne gudvillede komplementariteten som i seg selv er et bilde på den treenige Gud, har reelle antropologiske og teologiske konsekvenser, selv om vi i moderniteten forsøker så godt vi kan for å overse dem. Det er ikke så rart, kan man føye til, at kampen for kvinners adgang til presteskapet kommer i en tid hvor forvirringen om kjønn, seksualitet og menns og kvinners plass i familie og samfunn er større enn på noe annet tidspunkt i historien.

Der Nesheim og Børresen tolker saken primært ut fra politiske og sosiologiske kategorier, forsøker Wreden i det minste å gi en teologisk begrunnelse, ut fra Marias rolle i Kristi offer på Golgata. Hun skriver for så vidt interessante ting i sitt innlegg. Men konklusjonen skurrer. Hun skriver at "så lenge presten kun har en mannlig form og Guds Moderbilde (Maria) i mennesket ikke er synlig ved kvinnelig representasjon, er ikke Kristus fullstendig representert i det ministerielle prestedømmet." Hun tar Wilfrid Stinissen til inntekt for denne tolkningen, men han understreker i samme sitat at det er Kristus som er yppersteprest og offer, ikke Maria.

Kirkens mor

Hans Urs von Balthasar skriver klart og godt om dette: Maria er ikke med-representant i Kristi offer som prest. Hun representerer i stedet Guds skapning som sier sitt fiat ved korsets fot, akkurat som hun sa det ved engelens bebudelse. Maria representerer både mannen og kvinnen (også presten!) i så måte, men kanskje særlig kvinnen, for det er bare kvinnen som kan være mor, og det er Maria som fødte, ammet og oppdro Jesus, og til slutt opplevde den sorg bare en mor kan føle, der hun sto ved korsets fot. Johannes Paul II kaller dette for Marias "moderlige mediasjon," eller formidling. Det å kunne motta og så gi fra seg Herren som mor på denne måten, er det bare Maria som opplevde både åndelig og kroppslig (gjennom inkarnasjonens mysterium), men alle Jesu disipler gjennom historien deltar i denne mediasjonen på en åndelig måte. Balthasar understreker at Maria led ved korset loco totius humani generis"i hele menneskehetens sted." Idet Maria ble gitt over til Johannes, ble hun "Kirkens mor," og den ypperste representant for det allmenne prestedømmet som hele Guds folk besitter. Det er slik jeg leser Stinissen-sitatet der Maria beskrives som prest på Golgata. Det er da også den eneste gyldige lesningen.

Marias offer på Golgata er et annet offer enn Kristi offer. Der Kristus representerer Faderens kjærlighet, representerer Maria mennesket som mottar denne selvutgivende kjærligheten. Langt fra som ren passivitet, men som tilslutning til Kristi frelsende offer. Det er grunnen til at Maria er og alltid har vært modell for Kirken, den enkelte troende, og–som Wreden påpeker–for presten. Men det betyr nettopp at hun ikke selv er prest.

Eksentriske tolkninger

Dersom man mener at verden i en vesentlig forstand er en kamp om makt og rettigheter, og kjønn er oppkonstruerte kategorier i denne maktens ærend, vil ikke den katolske antropologien og sakramentsteologien gi noen mening. Men en slik ontologi er bare en høyst raffinert form for vranglære, og den korrumperer alt annet. Det var mitt opprinnelige poeng overfor Nesheim. Andre kvinneprestforkjempere har mer innfløkte teologiske argumenter. Men den marianske dimensjon i kristologien som Wreden skriver om, tar en annen form enn den hun helst vil se. Det fører lett på avveie, og til eksentriske tolkninger som i liten grad har belegg i Kirkens tradisjon, teologi og nyere pavelige uttalelser og refleksjoner om disse temaene.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt