Frps motvilje mot muslimer

«Muslimske trossamfunn, som er i vekst, vil få en veldig romslig økonomi», er innvendingen fra Frps innvandringspolitiske talsperson Jon Helgheim til stortingsmeldingen om den nye trossamfunnsloven.

Det saklige grunnlaget for uttalelsen, er den foreslåtte modellen for støtte til tros- og livssynssamfunn. Regjeringen ønsker å videreføre ordningen der Den norske kirke (Dnk) mottar støtte over statsbudsjettet med utgangspunkt i sine oppgaver og plikter som grunnlovsforankret folkekirke.

Siden antall medlemmer i Dnk går ned, kan dette over tid bety mer støtte per medlem. Dette vil i så fall føre til mer penger til de andre tros- og livssynssamfunnene – som ifølge Grunnloven skal likebehandles.

«Vi kan ikke akseptere at muslimske trossamfunn favoriseres ved at de både har medlemsøkning og får flere penger per medlem», er Helgheims kommentar til det.

LES SAKEN: Frp frykter økt islam-støtte

Det spesielle med denne uttalelsen er ikke at han som representant for et regjeringsparti tar så sterk avstand fra sin egen regjering. Det begynner vi å bli vant til. Det spesielle er at Frps talsperson ­avviser finansieringsmodellen fordi den også kan føre til at muslimske trossamfunn får mer støtte.

Det er vanskelig å tolke Helgheims ­utspill som noe ­annet enn et uttrykk for generell motvilje mot muslimer. Han kunne nemlig ­begrunnet avvis­ningen prinsipielt, med utgangspunkt i Frps program: De ønsker å fjerne tilskuddsordningen for alle trossamfunn.

I stedet velger han ut en gruppe troende og sier at fordi ordningen kan være en fordel for dem, ønsker vi den ikke. Og det til tross for at ordningen også vil være til fordel for alle kristne trossamfunn utenfor Den norske kirke, spesielt katolikkene som har opplevd sterk vekst de siste årene.

Helgheim begrunner FrPs innvendinger med at muslimske trossamfunn «har en del tradisjoner og verdisyn som bryter med det tradisjonelle, kristelige, vestlige verdisynet». Hvis dette virkelig var bekymringen, kunne han i stedet heiet på forslaget om styrket rapportering fra trossamfunnene.

Hensikten med rapporteringen er først og fremst å skaffe kunnskap om hvor man behøver dialog og positive tiltak for å oppnå endringer.

Det er klok integreringspolitikk – i motsetning til Frps svært ukloke negative stempling av en bestemt religion, som kan gi motsatte effekter.

LES OGSÅ: Kirken nummer én i ordning for trosstøtte